Hopp til innhold

Arabiske bordduker er kjempepopulære i Sápmi

Fargerike arabiske bordduker blir til flotte koftesjal i Kautokeino. Araberne ser butikk i å selge sine frynsede silkeduker til samedamer.

Karen Anne Solveig Hætta Buljo og Marit Kristine Hætta Sara

TEMPELSJAL: Søstrene Karen og Marit er glade i disse sjalene med tempelmotiv.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

To av dem som har kjøpt slike er søstrene Marit Kristine Hætta Sara og Karen Anne Solveig Hætta Buljo. De er glade i å pynte seg, og frynser fort om sjalene slik at de passer til samekoftene.

Dukene er så populære at de auksjoneres bort for opptil 9000 kroner på nett.

Søstrene er begge enige om at så mye ville de nok ikke betalt, selv om de tidligere har kastet seg på flere budrunder. Begge har ganske mange av disse slott / tempelsjalene.

Karen Anne Solveig Hætta Buljo

Her er ett av sjalene til Karen Anne Solveig Hætta Buljo.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Praten går lett og latteren sitter løst rundt bordet når NRK er på besøk. Foran dem ligger silkesjalene på rekke og rad.

Det er jo litt spesielt å ha ett sjal som ingen andre har.

Både krøllete og flekkete

Når man mottar sjalene i posten etter å ha vunnet en budrunde, kan sjalene være både skitne og krøllete.

– Det ser virkelig ut som de er brukt som bordduk, for ofte har de ringer etter kaffekopper og lignende, forteller søstrene.

Silkesjal

Slik ser de arabiske borddukene ut når de kommer i posten.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Det er slik at de som har auksjonene fort setter opp prisen på varer de ser går godt. Slik også i dette tilfellet.

– Da jeg begynte å kjøpe sjalene var minsteprisen på under 100 kroner. Nå starter man på to tusen kroner.

Det ser ut til at de grønne med hvitt mønster er mest populære. Det er disse som går for nesten ti tusen kroner.

Populære brudesjal

Veldig mange vil ha et slikt sjal når de gifter seg. Det er først og fremst pga. størrelsen. Et brudesjal må dekke skuldrene godt, og ha plass til ganske mange søljer.

Søstrene forteller også at det er noe helt spesielt når man skal i bryllup og sånt å ha et silkesjal som de færreste har sett.

Tenker dere noen gang på at du pynter deg med en arabisk bordduk?

– Hittil har vi ikke tenkt på det, sier søstrene. Begge vet at de selges som bordduker.

Urbefolkning liker alt som glitrer

Elle Bals fra Kautokeino har satt seg inn i historien til disse sjalene.

Samer og annen urbefolkning er glade i alt son glitrer og har klare farger. De vil ha noe annet enn det som finnes i nord fra før av.

Elle Bals

Museumsarbeider Elle Bals har sett på historien til de samiske sjalene.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Det spesielle med disse sjalene er at de er av ekte silke, er større enn våre silkesjal og som sagt er så fargerike, forklarer hun.

Første gang man kunne se sjalene i Sápmi var på slutten at 1800 tallet, men første på 1950 tallet endret de seg, og ble enda flottere.

Og det som nå skjer er at de på nett auksjoneres bort til mange tusen kroner fordi folk vil ha noe som er en sjelden vare. Det er derfor man er villig til å betale mer for sjalet.

Bals understreker at det er størrelsen, varekvaliteten og alt det fargerike som gjør sjalene så spesielle.

Hun sier også at det på en måte er status å eie et sjal som ikke mange andre har. Eller ingen andre. Selv har hun også ett.

Hellig duk

Abdulhamid Almahmoud fra Syria bor i Karasjok. Dit kom han for tre år siden. Han sier at det i hans hjemland ikke går an å bruke det som pynteplagg.

Abdullah

HELLIG DUK: Abdulhamid Almahmoud sier at det er utenkelig for muslimer å pynte seg med hellige bordduker.

Foto: Samuel Frode Grønmo / Nrk

– Disse kan ikke brukes som sjal eller hodeplagg. De skal henge på veggen som ett hellig symbol, sier han.

Dukene er veldig hellige for dem. De er et religiøst symbol i hans hjemland.

– Av respekt for Moskeen bruker ikke muslimske kvinner bordukene som plagg, forklarer han.

Men folk tenker forskjellig. Almahmoud er litt usikker på om han synes det er greit at samiske kvinner pynter seg med disse dukene. Til slutt sier han at det ikke er noe problem.

Etter å ha hørt hva muslimer mener om disse borddukene, blir søstrene skeptiske.

– Man må jo respektere hverandres kulturer og religioner, sier dem.

Taj Mahal er et mausoleum i byen Agra som ligger i Nord-India. Det ble bygget av stormogulen og muslimen Shah Jahan til minne om hans yndlingskone Arjumand Banu Begum med tilnavnet Mumtaz Mahal.

Slik ser mausoleet ut. Det er motiver fra denne som brukes i borddukene som er blitt så populære i Sápmi.

Silkesjal
Taj Mahal

Mausoleet ble påbegynt i 1631 og stod ferdig i 1648, det resterende arbeidet med anlegget rundt var ferdig i 1653.

Korte nyheter

  • Alisa sáhttá ráŋggáštuvvot iežas dáidaga dihtii maid čájeha Norggas

    Alisa Gorshenina (29) lea ruoššalaš dáiddár. Su dáidda lea oaidnin láhkai Hamsun-guovddážis Hábmeris. Gorshenina lea kritihkalaš ruošša stivrejupmái ja maid Ukraina soahtedillái, ja dat lea dahkan ahte son lea massán vejolašvuođa dáidagis čájehit ruovtturiikkas. Son lea jo sáhkohallan iežas oaiviliid dihtii Ruoššas.

    Su dáidda lea oassin Hamsun-guovddáža ođđa čájáhusas «Den kontroversielle Hamsun».

    Ollu dáiddárat leat báhtaran Ruoššas eret, muhto Gorshenina ii leat jurddašan guođđit ruovtturiikkas.

    – Lea dehálaš ahte olbmot, dákkáratgo mun, bissut Ruoššas, dadjá dáiddár NRK:i Teams-jearahallama bokte.

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Loga sámegillii.

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding (ekstern lenke).

    – Det er så gledelig at så mange samiske filmproduksjoner er i gang nå, sier direktør i ISFI, Anne Lajla Utsi.

  • 3,7 miljovnna viđa filbmii

    Les på norsk.

    Internašunála Sámi Filbmainstituhtas (ISFI) lea juolludan 3,7 miljovnna norgga ruvnnu dán jagi vuosttaš juolludanvuorus. Guokte oanehis filmma, okta tv-ráidu ja guokte guhkes filmma ožžot dán vuoro buvttadandoarjaga.

    Dan čállá ISFI preassadieđáhusas (olgguldas liŋka).

    – Lea nu illudahtti ahte leat ná ollu ođđa sámi filbmabuvttadeamit jođus dál, dadjá ISFI direktevra Anne Lajla Utsi.

    Anne Lajla Utsi gleder seg stort over tildelingen på 10 millioner kroner til samisk film- og TV-produksjon fra Samfunnsløftet.
    Foto: Internasjonalt Samisk Filminstitutt