Hopp til innhold

Selvmordsraten på vei ned

Men Grønland har fortsatt en av de høyeste selvmordsratene i verden.

Ensomhet
Foto: Scanstockphoto

I løpet av de siste tiårene har Grønland hvert år måttet konstatere at omkring 50 personer har valgt at ta sitt eget liv.

– Men tallet er dog fallende, opplyser Julie Dorph Lyberth, som er konsulent i det grønlandske forebyggelsesrådet Paarisa.

Størst hyppighet blant yngre menn

Til nå i år har 16 mennesker begått selvmord på Grønland. I fjor var tallet på 35.

Statistikken viser at selvmordshyppigheten er størst blant yngre menn, som utgjør 60 prosent av de som tar sitt eget liv. Kvinner i samme aldersgruppe er også er blant de utsatte, melder Kalaallit Nunaata Radioa .

Politikerne på Grønland har siden 2004 avsatt penger til selvmordsforebyggelse.

Siden har Paarisa holdt foredrag om emnet over det meste av landet, og det neste skritt blir ifølge Julie Dorph Lyberth egne kurs i selvmordsforebyggelse.

Her vil man forsøke å få med nøkkelpersoner som lærere, sosialmedarbeidere, politifolk og prester og gi dem samtaleteknikker, som kan ruste dem til å samtale med depressive personer.

I går var det den såkalte "Verdensdagen for selvmordsforebyggelse". Dagen ble markert på initiativ av Den Internasjonale Sammenslutning for Selvmordsforebyggelse i samarbeid med Verdens helseorganisasjon, World Health Organisation (WHO).

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby