Hedres med eget minnesmerke: – En krigshelt

Anna lurte tyske okkupanter. Hun reddet et hundretalls liv, men ble stemplet som landssviker.

Anna i Makkvatnet - Suoksavuome Ánná

ALENE: Anna utenfor huset hennes på gården i Makkvatnet. Bak gresset ser man hunden hennes, som var Annas eneste selskap på gården.

Foto: PRIVAT

Anna Petrine Karoline Pedersdatter var en av losene i Hamarøy og Tysfjorden, som loste rundt 3000 krigsflyktninger til sikkerhet i Sverige under andre verdenskrig. Anna loste et hundretalls flyktninger alene.

Losene fikk ingen takk for innsatsen, og staten stemplet dem som landssvikere.

I 2005, over 35 år etter Annas død, fikk de samiske grenselosene beklagelse fra Hans Majestet Kong Harald.

Det har vært veldig stilt om at Anna er en krigshelt.

Nå hedres hennes heltemot, som flyktningelos under andre verdenskrig og det faktum at hun alene var med å reddet et hundretalls liv, med et eget minnesmerke. Selve losruten er merket og bærer hennes navn.

FORBI VAKTPOSTER OG OVER FJELL: Kartet viser sentrale steder Anna har loset i mellom. En strekning på mellom 10 og 15 km. Fra fjellene over Musken tok andre loser over mot de siste etappene mot svenskegrensa (rød strek).

– Hun var en samisk krigshelt, det må man helt klart si. Hun bidro til at så mange flyktninger kom seg videre over i trygghet på svensk side.

Dette sa sametingspresident Aili Keskitalo i forbindelse med avdukingen av minnesmerket ved Makkvatnet i juni. Hun er tydelig om Annas historiske betydning.

Minnetavle Anna Pedersen (Anna i Makkvatn)

HEDRET: Minnesmerket som er satt opp i Suoksavuobme/Makkvatn til minne om flyktningelosen Anna Pedersen.

Foto: Bájkkeávijssa NuorttaSállto/Lokalavisa NordSalten

Hun hadde respekt overalt

Lokalhistoriker Børge Strandskog forteller at dette er ei dame som hadde stor respekt i si samtid. Han mener det er positivt at hun løftes frem, så hun ikke blir glemt.

– Det er fantastisk for en respekt hun hadde rundt omkring blant bygdefolk. Hun var med i foreninger og hadde venner overalt.

Men det som interesserer Strandskog mest er at hun bodde alene på gården, som tilsammen har en 120 år lang bosetningshistorie. Hennes eneste selskap var hunden Barfot.

Anna i Makkvatnet - Suoksavuome Ánná.

FØLGESVENN: Anna med hunden hennes Barfot.

Foto: PRIVAT/utlån fra familien

– Det er veldig spesielt at du bor mutters alene på en gård i 20-30 år.

Hun hadde likevel ofte besøk i helgene.

Lurte tyskerne

I tillegg hadde hun jevnlig besøk av en tysk soldat. Tyskerne var ekstra oppmerksom på henne siden hun bodde alene.

Det kom en patrulje hjem til Anna, antakelig fordi de hadde mistanke om at hun skjulte noe og skulle forhøre seg.

Hjemme hos henne var klokken stilt én time før. Den hadde hun stilt for å høre de norske nyhetssendingene på radio fra London.

Patruljen bemerket den feilstilte klokken.

Det ville antakelig medføre straff om de visste at hun hørte på radio. Anna bortforklarte derfor det med at hun stilte klokken etter sollyset.

– Selv om solen ikke skinte på denne årstiden, kom hun seg unna med det, forteller tidligere ordfører i Hamarøy kommune Jan Folke Sandnes, som er inngift i familien til Anna.

Etterkommer av Anna i Makkvatn Astrid Eliassen, lokalhistoriker Børge Strandskog og ildsjel Jan Folke Sandnes, som også er inngift i familien, deltok alle på avdukingen av minnesmerket ved Makkvatnet.

TIL STEDE I MAKKVATNET: Etterkommer Astrid Eliassen, lokalhistoriker Børge Strandskog og ildsjel Jan Folke Sandnes var tilstede under avdukingen av minnesmerket.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

Anna hadde godt samarbeid med flyktningeloser i naboområdene Steigen og Tysfjorden.

De brukte kodeord for å planlegge losingen og på den måten fortelle hvor mange flyktninger hun kom losende med.

Via nabogårdens telefon ringte hun å fortalte hvor mange komager hun hadde sydd og at de kunne hentes, som skalkeskjul for losingen.

Uredd

– Det ble sagt at hun ikke var redd for noen ting. Det gjør henne litt spesiell, forteller Strandskog.

Og det kom nok godt med siden hun måtte lose flyktningene forbi tyske vaktposter.

Anna måtte følge med de tidspunktene vaktene ikke voktet området. Hun passet på at kysten var klar og at det var trygt til å krysse riksveien. Da fulgte hun én og én flyktning over veien mellom vaktpostene.

Anna i Makkvatnet - Suoksavuome Ánná

SUOKSAVUOME ÁNNÁ: Anna Petrine Karoline Pedersdatter er mest kjent som Anna i Makkvatnet, eller Suoksavuome Ánná på lulesamisk.

Foto: PRIVAT/utlån fra familien

På andre siden av veien lå de i skjul til alle var loset over.

– Utrolig nok gikk det alltid godt, sier Sandnes.

Hun hadde en enestående kjennskap til området. Alle ble ført trygt langs den strabasiøse ruten over fjellet til Tysfjorden.

Der tok nye flyktningeloser over de neste etappene mot grensen og friheten.

Naturen på sin side

Hun har også hatt sin dose med flaks der naturen har vært på hennes side.

Én gang hun loste noen mot Musken, hørte hun plutselig tyskerstemmer. Hun klarte å redde seg unna på grunn av tåke den dagen.

På en båt hun lånte fra naboer, surret de tøy rundt årene for at det skulle være stilt på vatnet da de på natterstid rodde over med flytningene.

Videre overnattet de hos privatfolk. Det var nervepirrende for husfolket.

Dersom de ble tatt, kunne det i verste fall være dødsstraff.

Stilt rundt kvinners innsats

Keskitalo sier at Anna er en skikkelse som ikke er blitt fremhevet tidligere. Hun mener at det har vært ganske stilt om den samiske innsatsen rundt andre verdenskrig, og spesielt kvinners innsats.

– Nettopp derfor var det godt å kunne hedre Suoksavuome Ánná her i dag, og vite at det blir et minnesmerke etter henne til evig tid.

Sametingspresident Aili Keskitalo avdukninger minnesmerke for Anna i Makkvatnet. I bakgrunnen står restene av huset hun bodde i.

AVDUKING: Minnesmerket i Suoksavuobme/Makkvatn til minne om flyktningelosen Anna Pedersen ble avduket av sametingspresident Aili Keskitalo juni 2021. I bakgrunnen vises restene av huset Anna bodde i.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

Korte nyheter

  • Fállagohtet goalmmát boahkuheami

    Kárášjoga gielda fállagoahtá goalmmát koronaboahkuheami šierves olbmuide. Dát sáhttet leat olbmot geain riegádusas lea heajos immunitehta, leat borasdávdadivššus dahje eará sivaid dihtii lea vuollegis immunitehta. Gielda dieđiha maiddái ahte unnán 12-15 jahkásaččat leat boahkuhan iežaset.

    Koronavaksinering av sykepleier
    Foto: Marit Hommedal / Marit Hommedal
  • Beardu ii gáibit sáhku Sárevuomis

    Beardu gielda bisseha buot áššiid Sárevuomi čearu vuostá ja dáhttu soabadit čearu badjeolbmuiguin, dieđiha Nye Troms. Gielda áigu máksit buot goluid mat čearus ležžet leamaš Álttesjávrri guođohanbarttaid riiddus. Dán mearredii Bearddu gielddastivra gaskavahku ja loktejuvvui dohko maŋŋá Alimusrievtti duomu mii celkkii ahte Ruoŧa beale badjeolbmuin lea guođohanvuoigatvuohta Norgga bealde.

    Altevatn beitekonflikt
    Foto: Lisa Rypeng / NRK
  • Ođđa njuovahat rahppon

    Kárášjogas rahppui gaskavahku ođđa njuovahat man namma lea "Min Njuovahat". Njuovahaga stivrralahttu Lasse Johnsen Kvernmo dadjá ahte njuovahat dálvvis bastá njuovvat 40 000 bohcco. Njuovahagas lea šiehtadus Rema 1000 fitnodagain vuovdit bohccobierggu sin gávppiid bokte.

    Nytt slakteri åpnes i Karasjok. Trond Morten Helgesen, fra innkjjøp og kategoriavdelingen i Rema 1000 og styremedlem Lasse Johnsen Kvernmo i Min Njuovahat
    Foto: Mathis Wilhelmsen / NRK