Landssvikarkivet digitaliseres

Landssvikarkivet er et av de største arkivene som oppbevares i Arkivverket. Det inneholder etterforskningsdokumentene i de aller fleste norske landssvik- og krigsforbrytersakene etter andre verdenskrig. Nå skal hele arkivet sendes til Mo i Rana for å digitaliseres.

Digitaliseringen av arkivet er det største digitaliseringsprosjektet om krigshistorien i Norge.

Må fortsatt søke

Arkivet omfatter mer enn 90.000 landssviksaker og rundt 350 krigsforbrytersaker. Litt over halvparten av sakene endte i dom eller forelegg. Mer enn 43.000 saker ble henlagt.

Arkivverket låner ut 6.000 landssviksaker på lesesalen årlig. 90 prosent av alle forespørslene til arkivet kommer fra vanlige folk som vil vite noe om slekten sin. Nå vil materialet bli lettere tilgjengelig.

– Det som ligger ute på Digitalarkivet er i hovedsak fritt tilgjengelig. Men du må søke når det er informasjon som er personsensitivt, slik at vi kan vurdere hva som kan gis fri tilgang, sier Riksarkivar Inga Bolstad.

Av hensyn til personvernet vil dermed svært få landssviksaker bli liggende åpent i Digitalarkivet. Hovedregelen vil fortsatt være at man må kontakte arkivverket for å søke om tilgang til de sakene man vil se. Først i 2030 vil alt kunne ligge fritt tilgjengelig på nett.

Unikt kildemateriale

– Landssvikarkivet har en særegen interesse for landets historie. Det belyser krigen, okkupasjonstiden og enkeltskjebner.

– Nå blir dette unike kildematerialet enklere tilgjengelig for både forskere og vanlige borgere. Det gir muligheter for mer forskning, og en dypere forståelse for landssvikoppgjøret nasjonalt, sier Bolstad.

Mange landssviksaker er i svært dårlig stand på grunn av dårlig papirkvalitet, og mange tiår med kummerlig oppbevaring. Blant annet ble de oppbevart på loftet på Victoria terrasse i Oslo.

– I tillegg til at folk nå slipper å reise til Oslo for å se arkivet, bidrar digitaliseringen til mindre slitasje på dokumentene og trygg oppbevaring for all fremtid, sier Inga Bolstad.