Mikal (87): – Det er sår i hjertet mitt, jeg vil at det skal leges

Mikal Urheim (87) og de samiske grenselosene har i over 75 år følt at de er blitt beskyldt for landssvik. Mandag kom unnskyldningen fra forsvarsministeren og regjeringen.

Mikal Urheim under avduking av minnebauta

BA INNSTENDIG: Før Mikal Urheim kom inn i gymsalen ba han innstendig om at landssviket mot de samiske grenselosene skulle erklæres død og maktesløs.

Foto: Mathias Mikkelsen / NRK

Med en bristende stemme sto Urheim foran en fullsatt gymsal innerst i den veiløse bygda Musken i Nordland. Sårene har vært dype, og aldri blitt leget.

87-åringen legger hånden over hjertet.

– Forsvarsminister, det er sår her inne. Jeg vil at de skal leges. Dette er den siste anledningen til å gjøre det. Jeg er 87 år. Du må gjøre det av hensyn til oss, sier Urheim, og ser forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i øynene.

Bakke-Jensen sitter på første rad sammen med statssekretær Anne Karin Olli (H) og fylkesmann i Nordland Tom-Cato Karlsen. Gymsalen ved den nedlagte skolen i bygda er fylt til randen av flere sametingsrepresentanter, og ikke minst etterkommere av grenselosene og deres hjelpere.

Grenselos Per Knudsen

GRENSELOS: Den kjente grenselosen Peder Knutsen (t.v.) sammen med en gjeng som flykter til Sverige. Knudsen skal ha lost mellom 300- og 400 flyktninger i sikkerhet. Bildet tilhører Hamarøy krigsminnemuseum og er tatt i 26. august 1944 mellom Hellmobotn og svenskegrensa.

Foto: Hamarøy krigsmuseum

Hjalp flere tusen – ble stemplet som landssvikere

87-åringen fra Hellmobotn var én av en håndfull tidsvitner som var tilstede ved den nedlagte skolen mandag. De har alle fått føle andre verdenskrigs grusomheter på både kropp og sinn.

Den lokale befolkningen risikerte sitt eget liv for å få andre i trygghet til Sverige.

De var samiske grenseloser som hjalp både nordmenn og personer fra andre land over grensen. Til sammen skal grenselosene ha hjulpet mellom 2.500- til 3.000 personer over til nøytrale Sverige.

Musken idrettshall under avduking av bauta

FULLT: Gymsalen i Musken var fullsatt. Fremst til venstre sitter Mikal Urheim på samme rad som statssekretær Anne Karin Olli (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Foto: Mathias Mikkelsen / NRK

Likevel ble de etter krigen stemplet som landssvikere.

De ble beskyldt for å føre folk til grensen, midt på fjellet, flere mil fra nærmeste sivilisasjon på svensk side. Grenselosene ble også beskyldt for å stjele eiendeler fra flyktningene, og i tillegg være tyskervennlige.

Urheim har kjempet i flere tiår for en beklagelse fra de norske myndigheter. Mandag fikk han endelig oppleve det.

Legger bort landssvikbeskyldningene

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen avduket mandag minnesteinen som en takk for innsatsen til grenselosene og deres hjelpere.

– Først nå gis de lulesamiske grenselosene, deres familier og hjelpere den offisielle anerkjennelsen de skulle fått for mange år siden, sa Bakke-Jensen før han fortsatte:

Den beklagelsen jeg overleverer til dere nå legger bort beskyldningene. Den beklager også beskyldningene som ble rettet mot de samiske grenselosene og lokalsamfunnet i Tysfjord, sa Bakke-Jensen.

Etter talen og avdukingen tok forsvarsministeren 87 år gamle Urheim i hånda. Landssvikerstempelet er endelig erklært maktesløs, og hører fortiden til.

Mikal Urheim og Frank Bakke-Jensen

ØYE TIL ØYE: Mikal Urheim (t.h.) takket Frank Bakke-Jensen for erklæringen.

Foto: Mathias Mikkelsen / NRK

Sårene leges, men minnene lever videre

– Nå begynner sårene å leges. De blir å lukkes, men minnenes verden lever videre, sier Urheim.

I 2005 fikk de samiske grenselosene beklagelsen fra Hans Majestet Kong Harald. Det at regjeringen også nå kommer med sin beklagelse betyr at krigskapittelet lukkes.

– Jeg må si som en av sønnene mine: «endelig er vi ferdig med krigen». Jeg føler en utrolig lettelse at den norske regjeringen har erklært alle anklager, spesielt det om landssvik, som død og maktesløs.

Korte nyheter

  • Nødvendig tillatelse for elektriske ferger

    Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tillatelse til at Kystnett AS bygger ei 66 kilovolts kraftledning fra Ulvsvåg til Bognes i Hamarøy kommune. De har også gitt konsesjon til en ny transformatorstasjon på Bognes. Tillatelsen gjør at Statens vegvesen kan elektrifisere fergene fra Bognes. Les mer i pressemeldingen fra NVE.

    Kaos ved fergeleia Bognes.
    Foto: Helge Westermann
  • Valgt ut tomter til omsorgsboliger

    Styringsgruppen for prosjektet helsehus i Hamarøy har kommet med sine anbefalinger om hvor omsorgsboliger i Hamarøy kommune bør bygges. Det er tidligere vedtatt at det skal bygges ti tomter på Drag og ti tomter på Oppeid. På Oppeid er anbefalingen å rive miniboligene ved sykehjemmet, legekontoret og legevakt. På Drag er anbefalingen å bygge i tilknytning til Dragstunet, på en av de to tomtene ved nedlagte Margits Minne i Drag sentrum, skriver Avisa Nordland. Disse tomtene har også nærhet til legekontor.

    "Margits Minne" i sentrum av Drag.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Fersk skuespiller har hovedrollen

    Under andre verdenskrig ble store deler av rommene på Quality Hotel Grand Royal i Narvik okkupert av tyskerne. Hotellet har nå laget filmer om det som skjedde på hotellet under krigen. Resepsjonist ved hotellet Ina Emilie Framvik (33) spiller hovedrollen, som bestyrer Petra Gledich. – Det har vært veldig interessant å lære om historien, sier Framvik. Hun har aldri stått på en scene eller pratet i en mikrofon før hun ble skuespiller for første gang gjennom dette filmprosjektet, skriver avisen Fremover.

    Quality Hotel Grand Royal i Narvik.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK