– Sakens kjerne er at kommunen ved nyansettelser kan pålegge nye ansette å gjennomføre språkkurs etter ansettelse.
Det forklarer ordfører i Kautokeino, Johan Vasara (Ap) etter torsdagens kommunestyremøte, der det ble enstemmig vedtatt å legge til et femte språkkrav ved kunngjøringer av stillinger til kommunen.
Ordfører i Kautokeino, Johan Vasara (Ap).
Foto: Liv Inger SombyForslaget til det nye språkkravet kom fra rådmann i kommunen, Kent Valio, som også har foreslått å gi bedre lønn til de som snakker samisk, samt at det bør brukes samisk i møter i kommunen, selv om det er personer i forsamlingen som ikke skjønner språket.
Rådmannen fikk kritikk for forslagene, blant annet fra leder av fagforbundet i Finnmark, Bjørg Tapio og Hilde Hætta Eng, som er utflyttet fra Kautokeino. Eng trodde forslaget ville få folk til å vegre seg mot å søke jobb i kommunen.
Frykter så ordføreren i Kautokeino at enda et språkkrav kan gjøre det vanskelig for kommunen å rekruttere folk med nødvendig kompetanse?
– Nei, altså det avhenger litt av hva type stilling man lyser ut, sier Vasara, som tror kravet kan være med å åpne opp for å kunne rekruttere flere, ikke færre, norskspråklige.
– Vi tilbyr vår ansatte språkkurs etter ansettelse. Kautokeino er en foreganskommune sammenlignet med mange andre kommuner. Jeg vil jo helst se at flere kommuner, spesielt samiske kommunar, var like frampå med samisk språkutvikling som vi er her.
Skal ikke finne opp kruttet
Kautokeino kommune har vært i kontakt med Samisk høgskole og Samisk videregående skole, for å høre hvordan kommunen kan bruke den eksisterende samiskkompetansen i opplæringa av nyansatte.
– Høgskolen har lang erfaring med intensivkurs for sine ansatte, Det er bedre at man har kompetansen i høgskolen enn at vi skal finne opp kruttet selv, sier ordføreren.
