Hopp til innhold

Keskitalo krever respekt for folkeretten

Sametingspresident Aili Keskitalo mener utsendingen av asylsøkere til Russland setter folkeretten og Norge i vanry.

Aili Keskitalos åpningsinnlegg

Sametingspresident Aili Keskitalo kritiserer asylreturen over Storskog. Bildet er fra en annen anledning.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

I fjor kom over 5500 asylsøkere og migranter over russergrensa via Storskog. Norge har allerede sendt flere av disse tilbake med buss, men i forrige uke satte Russland en stopper for asylreturen. Nå går sametingspresident Aili Keskitalo ut i en pressemelding og kommenterer det hun mener er en bekymringsverdig utvikling.

– Norge har i alle år vært ledende i utvikling og implementering av folkerettslige standarder for grunnleggende menneskerettigheter, både internt i Norge og i det internasjonale samfunnet. Den utviklingen vi nå ser, bekymrer meg veldig.

– Regjering ga opp

Nå stiller hun spørsmål ved hvilke andre folkerettslige standarder regjeringen kan være innstilt på å endre på. Hun sikter til høstens klimaforhandlinger i Paris, der hun mener den norske regjeringen ga opp arbeidet med å implementere urfolksrettighetene i klimaavtalen, slik de i utgangspunktet var forpliktet til.

Jeg forventer at foregangslandet Norge respekterer ordlyd så vel som intensjonene i våre folkerettslige forpliktelser. Hvis Norge ikke gjør det, så kan vi heller ikke forvente at andre land gjør det.

Keskitalo mener Norge nå står i fare for å sette sentrale deler av det folkerettslige og menneskerettslige arbeidet som er gjort internasjonalt siden andre verdenskrig i vanry.

Russland vil ikke ta imot

Tidligere i dag kommenterte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov på en pressekonferanse at de ikke vil ta imot flyktning som har reist fra Russland til Norge.

– Diskusjonen handler om folk som kom til Russland med en hensikt om enten å jobbe i Russland eller for å besøke slektninger. De hadde ikke erklært sitt rette formål med besøket som var transitt til Norge, sa Lavrov.

– Dette betyr at de bevisst hadde oppgitt falske data om hensikten med sitt besøk til Russland. Dette er grunnen til at vi ikke ønsker å ta disse menneskene tilbake inn i Russland, sier han.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK