Hopp til innhold

Áiggoše sirdit koálaguovžžaid Aotearoai

Austrália meahccebuollimat leat billistan koálaguovžžaid ássanguovlluid. Dál evttohit sirdit dáid guovžžaid Aotearoai.

ovOPnt7HTYQ

GEAHČČALIT GÁDJUT: Kangaroo Islandas Australias geahččalit gádjut koálaguovžžaid meahccebuollimis. Dál evttohit dáid doalvut Aotearoai, muhto dát ii leat dutkiid mielas buorre čoavddus.

Foto: Stringer . / Reuters

Gáldu: NTB

Máŋga duhát olbmo leat vuolláičállán kampánjii, mas evttohit sirdit koálaguovžžaid Austrálias ránnjáriikii Aotearoai. Duogáš dása lea meahccebuollimat mat leat billistan stuora guovlluid Austrálias dan maŋemuš áigge.

Koálaguovžžat leat measta jo oalát nálihuvvan Austrálias, ja sáhtášii seailluhit náli jus daid sirddaše Aotearoai, daddjo kampánnjas, maid badjel 6500 olbmo leat vuolláičállán mánnodaga.

Viidáset čuoččuhuvvo ahte dat ii boađe billistit Aotearoa mehciid, go koálaguovžžat orrot rabas eukalyptus- vuvddiin, gos borret dáid muoraid lasttaid.

Ii leat nu álki

Skogbrannar i Australia

MEAHCCEBUOLLIMAT: Austrálias leat stuora guovllut billahuvvan meahccebuollimiid dihte, ja badjel miljárdda ealli leat jápmán buollimiid geažil.

Foto: Dean Lewins / DEAN LEWINS

Muhto doalvut eksohtalaš náliid ođđa guovlluide ii leat nu álki ja dat sáhttá čuohcat sihke guvlui ja elliide mat jo leat doppe. Nu lohká Sydney universitehta dutki Dr. Valentina Mella.

Kampánnjas deattuhuvvo ahte Aotearoas leat measta 300 njealjehasgilomehtera eukalyptus- vuovdi nugo Austrálias,muhto Mella dadjá ahte koálaguovža borrá dušše muhtinlágan eukalyptus-muoraid, ja daid searvvis vállje maid dušše soames dihto muora ja dihto lastta.

– Lea leamaš hirbmat váttis sirdit koálaguovžžaid ođđa guovlluide Austrálias, šaddá áibbas sihkkarit roassun sirdit daid Aotearoai, lohká Mella.

Austrálias leat badjel 100 000 njealjehasgilomehtera eanan buollan dan rájes go meahccebuollimat leavvagohte čakčamánus diibmá. 26 olbmo leat duššan buollimiin, ja máŋga duhát ruovttu leat billahuvvan. Jáhku mielde leat badjel 1 miljárdda ealli jápmán buollimiid geažil.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK