–Pitesamisk dør ut om ti år hvis vi ikke gjør noe nå

Pitesamisk språk og kultur er sterkt truet.

Et fåtall personer er del av den pitesamiske kulturen – noe som gir utfordringer for pitesamiske tradisjoner.

Blant annet er det vanskelig å få veiledning i for eksempel duodje for pitesamiske duodjeutøvere.

– Jeg vet ikke hvordan det skal være, men jeg har gjort det allikevel. Jeg har spurt meg fram og litt har jeg lært hos min datter Gry. Men jeg vet jo ikke om det er riktig, slik som jeg gjør det, for jeg er jo bare selvlært, sier Torill Sivertsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Pitesamisk regnes som utdødd som morsmål på norsk side, mens på svensk side er det bare rundt 25 personer som snakker språket.

Pitesamisk område omfattes av områdene rundt kommunene sør i Nordland på norsk side og områdene rundt Arjeplog og deler av Arvidsjaur kommuner i Sverige.

Misfornøyde pitesamer

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Kan være utdødd om ti år

Også nestleder i styret til det pitesamiske senteret Duoddara Ráffe er veldig bekymret, som jobber med strategiplan for tiden fremover hvor språket og kulturen er i sentrum.

– Hvis vi ikke får gjort noe nå, så vil språket være utdødd om ti år. Da er det bare en ordliste igjen og ingen som kan snakke pitesamisk. Har vi ikke språk, så har vi ingen ting, sier nestleder Lennart Ranberg.

Jobben for å bevare det pitesamiske er utfordrende. Daglig leder på Duoddara Ráffe pitesamisk senter mener løsningen ligger i å lære barn og unge språket.

– Det første vi må gjøre er å få barn, ungdom og foreldre interessert i å ta vare på språket. Det er egentlig alfa og omega. Det pitesamiske miljøet er sårbart, fastslår Stig Morten Kristensen.

Håp for pitesamisken?

Gir ikke opp

I de siste årene er det samlet inn mer enn 7000 pitesamiske ord som skal bli til en ordbok, men språket mangler ortografi. Likevel gir pitesamene ikke opp.

– Hvis vi starter å jobbe med barna er det håp, sier Torill Sivertsen.

Også nestleder i styret til det pitesamiske senteret Duoddara Ráffe mener det fremdeles er håp.

– Vi får satse på det. Vi kan jo ikke gi opp og vi må bare være optimistiske. For forsvinner det så er det tapt for alltid, mener Lennart Ranberg.

Vil ikke være lillebror