Hopp til innhold

– FrPs påstander er smakløse

Norske Samers Riksforbund (NSR) er rystet over Fremskrittspartiets Aud Marthinsens påstander om samiskundervisning som selvmordsårsak blant barn og unge.

NSR-jođiheaddji Silje Muotka

Silje Karine Muotka, NSR.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi tar fullstendig avstand fra FrPs uverdige utspill om at samisk opplæring på skolen skal være årsak til selvmord, sier Silje Karine Muotka (NSR), leder for Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomite.

Muotka mener det er smakløst å slenge frem slike påstander.

– Det er sjokkerende at Frp kaster frem så ytterliggående og ikke minst udokumenterte påstander om at samiske barn presses til å være samer og at dette er begrunnelsen for at barn og ungdom tar selvmord, sier Muotka.

– Barn presses til å være samer

Fremskrittspartiets gruppeleder på sametinget, Aud Helene Martinsen, tror at folk i det samiske samfunnet tar selvmord fordi barn mot sin vilje presses til å være samer.

Aud Martinsen

Aud Helene Marthinsen, Frp.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Selvmordsstatistikken blant unge er sinnsykt høyt. Verste scenario er jo det at den blir høyere. Er det på grunn av det at samiske foreldre har pålagt og presset ungene sine til å ta samisk på skolen? Eller er vi kommet dithen at det er blitt omvendt rasisme, at det er foreldrene som tar valgene til ungene sine? Jeg får sikkert mange mot meg, men jeg tror at det er foreldre som presser ungene sine til å være samer, argumenterer Marthinsen.

Psykolog Anne Cathrine Silviken ved Senter for samisk helseforskning, UiT og psykolog ved Samisk ungdomspsykiatrisk team, SANKS, Helse-Finnmark, har forsket på selvmord i det samiske samfunnet, men hun tilbakeviser Martinsens teori.

– I et selvmordsforebyggende perspektiv vil jeg heller foreslå det motsatte, en styrking av samisk identitet i skolen, språklig og kulturelt, påpeker Silviken.

– Bør være varsomme med å skape frykt

I NSR er forferdet over at FrPs gruppeleder Aud Marthinsen kan finne på å fremme en slik sak på denne måten, sier Muotka.

– Selvmord er en sak hvor vi politikere skal være ytterst varsomme med å skape frykt, og det er nettopp det FrPs gruppeleder her bidrar sterkt til, påpaker Muotka.

Muotka mener at partiets populistiske måte å skape debatt på og oppmerksomhet om egne saker er usmakelig.

– Vi vet at FRP inntar ekstreme posisjoner for å få medieoppmerksomhet, men det er usmakelig når de utnytter en så alvorlig sak som selvmord for å få oppmerksomhet om egen politisk agenda, som er å legge ned Sametinget og fjerne samisk i alle former og i alle fora. Det finnes ikke noe som tyder på at barn og ungdom som har samisk som fag er mer utsatt for selvmord, understreker Muotka.

NSR vil tvert i mot fremheve at barn og unges språk og kunnskap om eget samfunn er helt sentralt i identitetsutviklingen og dermed trygghetsskapende.

– Derfor mener NSR at man må satse enda mer på samisk språk og innhold i skolen, sier Muotka.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.