Hopp til innhold

Landbruksministeren til NRLs landmøte: – Viktig med sanksjoner overfor de som ikke har redusert

– Det vil ikke være rettferdig overfor de som har redusert reintallet, hvis de som ikke har gjort jobben slipper unna, sa landbruksminister Sylvi Listhaug da Norske Reindriftssamers Landsforbunds landsmøtet startet i dag.

NRLs landsmøte 2015

NRL samlet til landsmøte 2015

Foto: Piera Balto/NRK

Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) er nå samlet til landsmøte i Stjørdal, og Listhaug hadde innledning til deltakerne på landsmøtet. I fjor hadde landbruksdepartementet sendt statssekretær til møtet, men i år prioriterte ministeren selv å komme.

– Jeg synes det er viktig som øverste ansvarlige politisk for denne næringen å være tilstede og treffe næringen, få innspill og høre om hva dere er opptatt av, sier Sylvi Listhaug.

– Bare vinnere om vi greier å redusere

Landbruksminister Sylvi Listhaug

Landbruksminister Sylvi Listhaug taler til NRLs landsmøte

Foto: Piera Balto/NRK

Listhaug talte blant annet om reintallstilpasningen, og sanksjoner overfor de som ikke har redusert reintallet.

– Reintallstilpasningen har vært det store temaet nå lenge, både blant politkerne, media og i næringa. Det er tre vinnere hvis vi greier å få til det som vi har satt som mål. For det første får vi en næring som i større grad kommer til å tjene godt økonomisk på det. For det andre fører det til at dyrene får det bedre. For det tredje er det kjempebra for forbrukerne, som vil ha mer reinkjøtt. Det er bare vinnere om vi greier å få til det.

Treårs-perioden som Reindriftsstyret satt for gjennomføring av reintallsreduksjonen er nå over.

– Fylkesmennen behandler nå siidaandelinnehaveres melding og resultatet på hvor langt vi har kommet vil komme i løpet av sommeren. Jeg forventer at alle som har fått beskjed om å redusere har redusert, men hvis det ikke har skjedd, så forventer jeg at Reindriftsstyret raskt fastsetter sanksjoner overfor de siidaandelslederne som ikke har gjort jobben. Det er nødvendig, det er viktig, og det er viktig fordi vi må ha en rettferdig behandling. Det vil ikke være rettferdig overfor de som har redusert, hvis de som ikke har gjort jobben slipper unna.

Her kan du lese flere saker om reintallstilpasningen (samleside):

Arbeider med stortingsmelding om reindrift

Listhaug nevnte også den kommende stortingsmeldingen om reindrift.

– Jeg har registrert at det er stor interesse rundt den stortingsmeldingen som vi nå skal utarbeide, og jeg er glad for at dette møtet også skal diskutere innholdet i den. Vi har startet arbeidet og målet er å presentere en næringsrettet melding som kan være en veiviser til hvordan vi skal legge opp løpet videre for denne næringen.

Hun sier at det må være et samspill mellom økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig næring, og det vil bli drøftet i meldingen.

– I meldingen vil vi se på de ulike utfordringene i de ulike områdene i landet. Her vil vi ha dialog med NRL og Sametinget, og kontaktmøte med de seks reinbeiteområdene, slik at de kan komme med innspill til meldingen.

Roste fantastiske produkter

Listhaug benyttet også muligheten til å rose reindriftsnæringen for fantastiske produkter de produserer.

– Den norske befolkningen har i økende grad fått opp om ikke øynene, så i hvertfall munnen, for hvilke fantastiske produkter som reindrifta produserer. Det er noe av det beste kjøttet som er å få tak i. Jeg mener man har gjort mye bra i næringa de siste årene ved å utnytte potensialet og utvikle nye og veldige gode produkter, men jeg er helt sikker på at her er det enda mer å gjøre.

Hun fortalte om at hun i et selskap nylig ble servert reinskank, og det var det beste kjøttet hun har spist i hele sitt liv.

– Det smeltet på tunga. Overraskelsen var stor når jeg fikk vite at veldig mye av det kjøttet brukes til å produsere Joika-kaker. Ved å utnytte det på andre måter, så er jeg helt sikker på at man kan få økt inntjening og brakt et nytt produkt til norske forbrukere, som man vil sette stor pris på.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK