Hopp til innhold

– Viktig med historiske bevis

Det er viktig med de nye bevisene som forteller hvordan reindriftssamene i sør slet, sier historieforsker.

Bilde

Hverdag i Tjerålia, ca. 1893. Paul Johnsen poserer med sin familie utenfor gammen. På dette tidspunktet er dette de eneste igjen med reindrift som næring i Gåebrien sijte. Foto: Fra boka

Foto: Fra boka

Arkeolog og samisk historieforsker Inger Zahrisson mener det er veldig viktig med det nye bevismaterialet som forteller historien om hvordan sørsamiske reindriftsutøvere slet på begynnelsen av 1900-tallet.

– Det viser jo enda tydeligere overgrep når man tvinger samene å betale erstatninger for påståtte skader, ofte er det jo deres egne gamle boplasser, sier Zahrisson.

Bøndene krevde så stor erstatning fra sørsamene for beitearealer at reineiere levde i fattigdom, eller ble tvunget til å slutte. Dette kommer fram i Sverre Fjellheim sin nye historiske bok «Gåebrien sijte – en sameby i Rørostraktene».

Utgangspunktet er en kiste som Fjellheim overtok da han bodde på Snåsa. Han fikk ikke fred da han forsto hva kisten inneholdt, nemlig spennende dokumenter fra en periode som kanskje var den vanskeligste og mest dramatiske for reindrifta i distriktet.

I kisten lå det blant annet brev som samene i Gåebrien Sjite i Røros-området skrev på 1800- og 1900-tallet, forteller han.


Disse dokumentene finnes ikke i noen offentlige arkiver, kun i Fjellheims bok, og altså i denne kisten. Historieforskeren er glad for at det er kommet opp konkrete bevis om reindriftas tilstand i sørsamiske områder på 1900-tallet.

– All slik konkret informasjon er veldig bra, for det går rett inn i hjertet på folk, sier Inger Zahrisson.

Hør saken her:

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole