Hopp til innhold

– Vi er ikke redde i Israel

På forhånd hadde de nøye vurdert situasjonen i Israel, og ble enige om å vente og se i første omgang.

Israel

Israel er et lite land i areal. 420 kilometer langt, og 12 til 120 kilometer bredt. Ekteparet Eira føler seg trygge ti mil unna Gaza.

Foto: Svein Erik Eira

Svein Erik Eira (45) fra Karasjok ferierer i Israel sammen med sin kone Oksana Eira. De vurderte situasjonen i landet veldig nøye før de bestemte seg for å reise dit.

Reisen var kjøpt før konflikten blusset opp igjen, og de reiste fra ett krigsland til et annet.

Jeg og min kone kom fra Ukraina til Israel samme dag som flyet fra Malaysian Airlines ble skutt ned i øst-Ukraina. Vi hadde planlagt lenge å reise hit og forstod vi reiste fra et land i konflikt til et annet.

Svein Erik Eira

De ville ikke risikere å reise til et land som var utrygt og farlig for dem. Etter å ha fulgt med i nyhetene og lest på UD sine sider fant de at det var trygt å reise til Netanya i Israel.

Byen er en turistby med 50.000 innbyggere, og ligger ca. ti mil nord for Gaza.

– Ingen farlige situasjoner

Soldater

Militære vakter er et vanlig syn. Disse patruljerte gatene i den kristne delen av Jerusalem.

Foto: Svein Erik Eira

Etter å ha vært i landet i fem dager nå, er den foreløpige erfaringen bare positiv. Paret har ikke opplevd verken noe farlig, eller følt oss utrygge på noen måte. Heller ikke de tre ukene i sentral-Ukraina var farlige.

Eira poengterer at sikkerheten er svært høy i feriebyen Netanya. På togstasjoner, flyplasser, museer, i Jerusalem og strategiske punkter må man gjennom strenge sikkerhetskontroller.

Nærværet av militære og politi er betydelig høyere enn det man er vant med i Norge. De følger med på nyhetene på internett om det som skjer, og skjønner at de er «langt unna» Gaza.

– Vi har til nå vært i i Haifa, Netanya, Jerusalem og Tel Aviv, og alt har vært normalt og rolig, forteller Eira.

Diskusjonen om det som skjer i Ukraina eller i Gaza er rett og galt ønsker han ikke å si så mye om. Det er så mange nyanser og måter å se dette på at man nesten må bo der nede for å skjønne hele bildet.

På toppen av dette foregår det en propagandakrig i cyberspace og media for å samle støtte for egen sak, og skape distanse til den andre part.

Som kristen har jeg alltid støttet Israel, men skal jeg da forsvare drap på sivile og uskyldige? Eller kan jeg få lov til å ha flere meninger? Jeg bare spør.

Svein Erik Eira

På mange måter likt

Det de har sett i Israel og i Ukraina, er på mange måter likt. Folk fra forskjellige kulturer, ulike folkegrupper og religioner lever sammen side ved side uten store og alvorlige konflikter.

De menneskene paret har snakket med ønsker det samme som alle i Norge;, nemlig fred og stabilitet, sikkerhet for seg og sin familie, og lønnet arbeid.

De aller fleste er enige om at er det en liten gruppe ekstreme terrorister som ønsker å skape destabilitet og kaos, både i Ukraina og Israel.

De har ikke valgt å reise til Ukraina og Israel fordi det er konflikter der. Men Eiras kone er fra Ukraina, og derfor ønsket å besøke hennes familie og venner.

Turen til Israel ble bestilt lenge før konfliktene blusset opp igjen i Gaza. Men vi har snakket med familie, venner og søkte informasjon fra UD om situasjonen i begge land. Vi fikk inntrykk av at det var trygt å reise. Og hittil har alt vært trygt og fredelig.

Maidan

Maidan, sentrum av Kiev ser fortsatt ut som en krigssone etter urolighetene tidligere i år.

Foto: Svein Erik Eira

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK