Hopp til innhold

– Teaterbygget hadde stått ferdig

Beaivváš Sámi Našunálateáhter hadde invitert politiske listetopper til torget i Kautokeino lørdag, hvor de med politisk humor og musikk fikk frem budskapet, "Hvor blir det av det nye teaterbygget?".

Beaivváš Sámi Našunálateáhter
Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Flere listetopper ved Sametingsvalget, fra Avjovárri valgkrets, var på torget for å høre budskapet til teateret.

– Om Sametinget hadde gått inn for at investor Gullik Hansen hadde fått bygge teaterbygget til oss slik de hadde planlagt, så hadde vi flyttet inn i nye lokaler denne høsten, ironisk nok, sier en av de ansatte ved teateret til NRK Sápmi på torget, før forestillingen startet.

Ja til Beaivváš-bygg

Mange av de ansatte som vi snakket med på torget i Kautokeino, tviler på at teaterbygget blir prioritert i neste Sametingsperiode, når lite er gjort til nå.

– Beaivváš er viktig for hele Norge

– Ønsker meg ny arbeidsplass

Skuespiller Iŋgor Ántte Áilu Gaup, sier han lenge har ønsket seg en ny arbeidsplass, og håper fortsatt at Sametinget skal klare å få bygget en ny arbeidsplass for han, men også et teaterbygg for det samiske folket.

– Det er ikke bare snakk om min arbeidsplass, men dette teateret er jo Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som skal være for hele det samiske folket, sier Iŋgor Ántte Áilu Gaup.

Han mener det kommer mange fine ord, lovnader og nye lovnader om teateret, men savner konkrete tiltak.

– En skam for det samiske folk

– Skal ta fatt på dette

Listetopper fra både Ap og NSR lover å prioritere teaterbygget i neste Sametingsperiode.

Politikkere om Beaivvaš

Ellen J. Sara Eira (NSR), Mathis Nilsen Eira (NSR) og Johan Vasara (Ap) hører på budskapet fra Beaivvaš Sámi Našunálateáhter.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

– Det er klart at vi skal jobbe for et nytt teaterbygg i Kautokeino, og det skal ikke bare være ord, men om vi kommer i posisjon på Sametinget fra høsten av, er Beaivváš Sámi Našunálateáhter en prioritert oppgave for oss, sier andrekandidat på NSR sin liste i Ávjovári valgkrets, Mathis Nilsen Eira.

Dette følger Arbeiderpartiets andrekandidat i Ávjovári valgkrets, Johan Vasara.

– Vi har jobbet for å få teaterbygget til Kautokeino, men dette skal bli en prioritert oppgave for oss, sier Vasara.

– Fortjener teaterbygg

Edel Hætta Eriksen var kommet for å høre budskapet til teateret og hvilke lovnader de politiske partiene kom med.

– Tror ikke det er noen som tviler på at Beaivváš trenger et nytt teaterbygg, men det stopper liksom opp og nå må noen ta fatt i denne saken for å få en fortgang i dette, mener Edel Hætta Eriksen.

Asta Balto

Kulturinteresserte Asta Balto mener det må bli fortgang i teaterplanene.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Kulturinteresserte Asta Balto kom også med en appel til de fremmøtte politikerne.

– Om alle snur seg og ser opp på bakken ser dere arbeidsplassen min, vi klarte å få bygget Diehtosiida, hvorfor klarer man ikke å gi teateret nye lokaler, spurte Balto.

Oppmerksomhet i valgkampen

Beaivváš ønsker å få oppmerksomhet om behovet for nytt teaterbygg rett før Sametingsvalget, for at både politikere og det samiske folket skal bli klar over våre ønsker og behov.

Teatersjef Haukur J. Gunnarsson

Tetaresjef Haukur J. Gunnarsson om behovet for ny teater.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

– Det er snakk om at Beaivváš Sámi Našunálateáhter er det andre nasjonalteateret i Norge, dette er ikke bare teater for Kautokeino og Indre-Finnmark, men for samene i hele Norge, sier teatersjef Haukur J. Gunnarsson.

Selv om Gunnarsson hadde ønsket et større publikum og flere politikere på torget i Kautokeino lørdag, tror han budskapet til teateret begynner å nå ut.

Folk på torget i Kautokeino

Folk møtte opp for å høre budskapet til Beaivváš og lovnadene fra listetoppene.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK