Hopp til innhold

– Språk-kritikken var sårende

«Studio Sápmi» er tilbake med ny sesong. I første programmet forteller sametingspresidenten hvordan hun opplevde språkdebatten som nyttårstalen hennes skapte.

Sametingspresidenten i Studio Sápmi

En åpenhjertig Vibeke Larsen er en av gjestene i ukens Studio Sápmi.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Siden oppstarten i 1989 har sametingspresidentene snakket samisk. Alle nyttårstalene har blitt fremført på samisk. Men dette skulle endre seg i år.

Sametingspresidenten Vibeke Larsen (Ap) snakker ikke samisk, så for henne ble det naturlig å tale på norsk. Men det gikk ikke stille for seg.

Kritikken var sårende

En åpenhjertig Vibeke Larsen forteller i ukens «Studio Sápmi» hvordan hun hadde det da språkdebatten raste som verst.

– Jeg må ærlig innrømme at kritikken var sårende. Når du kritiserer språk så kritiserer du personen, fordi språket er en del av et menneske. Å bli kritisert for politiske saker er en helt annen form for kritikk, sier Vibeke Larsen.

Har du fått et sår i hjertet etter kritikken?

– Nei ikke et sår, men kanskje skrubbsår, smiler Larsen.

Vibeke Larsen som gjest i Studio Sápmi.

Sametingspresidenten Vibeke Larsen forteller hvordan hun opplevde språkdebatten som nyttårstalen hennes skapte.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Forstår at noen reagerer

Selv om kritikken var til tider massiv, så forstår Vibeke Larsen at noen reagerer på at sametingspresidenten ikke behersker det samiske språket.

– Det var dager jeg ikke hadde lyst å åpne Facebook, men jeg gjorde det. Jeg har lest mye av det som har blitt skrevet, ikke alt. Jeg skjønner til en viss grad kritikken, jeg skjønner at noen reagerer på det at sametingspresidenten ikke snakker samisk. Det er første gang det skjer i Norge. I Sverige har vi sametingspresident som ikke snakker samisk, men svensk, sier Larsen.

6 februar er det samenes nasjonaldag, du skal holde tale i Tråante (Trondheim), og denne gangen vil du tale litt på samisk også. Er det for å ikke "vekke opp" språkdebatten igjen?

– Nei det er for å utfordre meg sjøl, for å bevise for meg sjøl at jeg kan litt samisk. Selv om jeg ikke var like modig og gjorde det i nyttårstalen, sier sametingspresidenten.

Vibeke Larsen har ikke bare fått kritikk, hun har også fått mye ros spesielt fra samer som heller ikke snakker samisk.

Vil fortsette som president

Nå skal nominasjonsmøtet i Arbeiderpartiet velge ny presidentkandidat foran høstens valg, etter at Helga Pedersen trakk sitt kandidatur.

Vibeke Larsen ønsker å fortsette som president også etter høstens valg. Men hun konkurrerer mot flere kandidater, og det er kandidater som snakker samisk. Larsen er usikker om hennes kandidatur er blitt svekket på grunn av språkdebatten.

– Det kan hemme mitt kandidatur, men samtidig kan det bli styrke. Vi i partiet har et vedtak som sier at presidenten vår ikke må kunne samisk. Det er et pluss hvis presidenten kan samisk, men det er ikke et krav, forteller Vibeke Larsen i Studio Sápmi talkshow.

I tillegg til Larsen så var Irja Sofie Fossbakk Lindvall og artisten Kitok ukens gjester i Studio Sápmi. Programmet kan du se her.

Den blir også sendt på NRK1 onsdag klokken 2320.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.