NRK Meny
Normal

– Skal prøve å være frekk

Regnskogfondet er på plass på klimatoppmøtet for å kjempe for at urfolk får råderett over regnskogene.

Dag Hareide.

Leder i Regnskogfondet Dag Hareide regner med at det blir en utfordring å få statsledere til å gi regnskogens voktere - urfolk- makt til å forvalte skogene. Like fullt er han innstilt på teste sine overtalelsesevner under klimatoppmøtet i New York denne uken.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Jeg skal gjøre mitt beste, dette er veldig regissert, statsledere er som regel omgitt av folk som ikke lar deg slippe til og alt mulig slikt, men jeg skal prøve å være frekk, sier leder i Regnskogfondet Dag Hareide.

Før morgendagens klimatoppmøte i FNs hovedkvarter i New York har Hareide strategien klar for å få verdens statsledere til å lytte.

For første gang siden København i 2009 skal storparten av verdens politiske toppledere diskutere kampen mot klimaendringene.

– Ikke utopi

På invitasjon fra Ban Ki-moon deltar Regnskogfondet som et av omlag 40 ikke-statlige organisasjoner (NGO - Non-Governmental Organization), på toppmøtet tirsdag.

Dag Hareide

Leder for Regnskogfondet Dag Hareide er en av omlag 40 NGO`er, som er invitert til FNs klimatoppmøte i New York.

Foto: Hansen, Erik Lindholm / Musdalslien, Anette

Der presenterer Hareide rapporten « State of the Rainforest 2014 », som Regnskogfondet har laget sammen med GRID-Arendal.

Konklusjonen i rapporten er at regnskogene best kan bevares for kommende generasjoner ved å gi urfolkene som bor i regnskogen råderett over skogen.

En tanke som historien så langt har vist er fjern for mange statsledere, men Hareide mener det ikke er umulig å nå fram med dette budskapet.

– Det er jo områder i verden hvor dette er akseptert, som for eksempel i Amazonas, så det er jo ikke noe utopisk, sier Hareide.

Han påpeker at å gi urfolk råderett over regnskogen er ett av flere faktorer som må på plass, slik at det ikke kun er tilstrekkelig å sikre urfolk rettigheter.

Avskoget område i Para. Brasil

Selv om det i de områder der urfolk fortsatt bruker regnskogen i Amazonas er noen positive tall om oppbremsing av regnskogødeleggelsene, er det fortsatt i Brasil og Indonesia mest regnskog raseres. Bilde viser et avskoget område i Brasil.

Foto: Andre Penner / Ap

– Vanskelig i Sørøst-Asia

Undersøkelser i Latin-Amerika har vist at utenfor indianerterritorier ødelegges regnskogen 6 - 16 ganger så fort som innenfor.

Derfor mener Regnskogfondet det er viktig å overbevise regnskoglandenes ledere til å la urfolk forbli regnskogens voktere.

– Det er store forskjeller fra land til land på hvor langt de har kommet i å avklare urfolks rett til forvaltning og bruk av regnskogområdene. I Amazonas i Sør-Amerika er det jo arealer som tilsvarer nesten 6 ganger norges størrelse som urfolk har fått stadfestet at de har evig rett til, selv om utvinning av naturressurser under jorda ennå ikke er avklart, sier Hareide.

– Så er det Kongo i Afrika og deler av Sørøst-Asia der urfolk i regnskogområdene har det veldig tøft, der det fortsatt er langt igjen før urfolk innrømmes lignende rettigheter til sine tradisjonelle landområder, sier Hareide.

Utfordrer ungt demokrati

Naw Ei Ei Min

Naw Ei Ei Min, som er i 30 årene, kjemper for å bevare regnskogen i Myanmar.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Naw Ei Ei Min som tilhører karen-folket, bosatt i Yangon i Myanmar, nikker gjennekjennende til Hareides beskrivelse av situasjonen for regnskogens forvaltning i hjemlandet.

Hun leder en organisasjon som arbeider for miljøvern og styrking av urfolks rettigheter.

Myanmar, eller Burma som mange fortsatt kaller landet, var for inntil få år siden nærmest hermetisk lukket. Demokratiseringsprosessen har startet, men styrking av urfolks rettigheter stå ikke høyest på dagsorden.

– Myndighetene strever fortsatt med å finne ut hvordan de skal involvere befolkningen i utviklingen av landet og hvordan de skal få en god dialog med folket, men omsider har de i all fall begynt å samarbeide med forskjellige sivilsamfunnsorganisasjoner, sier hun.

– Må forankres lokalt

Myanmar har fra 1.april 2014.innført totalforbud på eksport av tømmer. I en ny rapport kommer det fram at det har foregått ulovlig tømmerhogst og smugling over flere år i en enorm skala i landet.

Naw Ei Ei Min er opptatt av at urfolk og andre lokale krefter involveres i arbeidet for å bevare regnskogen. Hun har allerede fått innrømmelser fra myndighetene om at dette er veien å gå.

– Gjennom arbeidet i vår organisasjon har vi stilt myndghetene spørmål om de tror det er mulig å bevare regnskogen uten engasjement fra lokalbefolkningen, på det svarer de at nei, det målet er vanskelig å nå uten at lokalsamfunnet er involvert i dette arbeidet, sier hun.

Ei Ei Min håper at myndighetene i Myanmar snart innser at det er viktig å få på plass noen institusjoner, ordninger og lover som gjør et slikt samarbeide mulig.

Teak fra Burma

Dette materialet, teak, er det nå forbudt å eksportere fra Myanmar. Dagens myndigheter antar at det de siste 15 årene har vært utstrakt offentlig korrupsjon og smugling av regnskogtømmer verdt flere milliarder dollar-

Foto: NRK

Klimaavtale til 2015

Søndag samlet hundretusener av mennesker seg over hele verden for å vise engasjement rundt klimasaken. I New York, der FNs Verdenskonferanse for urfolk pågår samtidig med klimatoppmøtet, var det nettopp urfolk som gikk først i klimamarsjen.

Forskere over hele verden har lenge påpekt at bevaring av regnskogene er et av flere viktige faktorer for å bremse klimaendringer. For mange er derfor rapporten fra Regnskogfondet lite lystig lesning da deT viser seg at regnskogen fortsatt ødelegges i et stort tempo.

FN har satt seg som mål å forberede en internasjonal klimaavtale som skal være på plass i 2015.

Ban Ki-moon har bedt alle statslederne om å komme med konkrete løfter om tiltak, og vil at flest mulig skal forplikte seg til å kutte utslipp og tilby økonomisk hjelp til de verst stilte landene.