Hopp til innhold

– Sápmi er faktisk større enn bare Kautokeino og Karasjok

Tidligere landslagsspiller mener det er urettferdig at det velges ut spillere til det samiske landslaget i fotball som selv sier at de ikke er samer. Fotballpresidenten mener de har gjort alt rett, og at alle er samer.

Hilda Granberg og Live Yu Olsen

MISTENKELIGGJORT: Hilda Granberg (med ballen) misliker utspillet til tidligere samisk fotballspiller og føler seg mistenkeliggjort.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samiske fotballspillere føler seg tråkket på av at spillernes samiske identitet og tilhørighet dras i tvil.

– Jeg syns det er virkelig trist at noen tråkker på sin egen kultur og undertrykker sitt eget folk. Det er virkelig trist, sier Hilda Granberg (16) overfor NRK.

Tidligere FA Sápmi-spiller, Elen Ánná Triumf (24) tviler på om alle de som har spilt for det samiske landslaget i fotball virkelig er samer.

Det reagerer Granberg på.

– Det er jo mange grunner til at ikke alle samer har lært seg samisk. Sápmi er faktisk større enn bare Kautokeino og Karasjok, understreker hun.

Hilda Granberg

BEKLAGER UTSAGN: Hilda Granberg syns det er trist at samer tråkker på hverandre.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samejenta fra Arvidsjaur i Sverige er en av 18 kandidater til å få representere Sápmi under de arktiske vinterlekene (Arctic Winter Games) i Whitehorse i Yukon i Canada til neste år. De har sammen med 18 gutter deltatt i FA Sápmis fotballsamling i Rognan i Nordland i helga.

– Jeg syns det er en ufin og unødvendig diskusjon. Jeg stoler på at de som sier de er samer også er samer, sier hun.

– Tviler på om alle er samer

Det er tidligere FA Sápmi-spiller, Elen Ánná Triumf (24) som har startet denne diskusjonen.

Elen Anna Isaksdatter Triumf

KRITISK: Elen Anna Triumf er skeptisk til om FA Sápmi har et rent samisk lag.

Foto: Privat

Hun sier at hun har opplevd lagvenninner som selv sier at de ikke er samer.

– Jeg synes det er urettferdig for samer som hadde kunne fått spilt, når det velges ut spillere som selv sier at de selv ikke er same, sier Triumf.

– Det ser ikke ut som at de som tas ut er samer, rett og slett, sier hun, og viser til lagvenninnene som selv sier at de ikke er samer.

Elen Ánná Triums understreker også at det føles veldig urettferdig fordi hun vet at Sápmi har nok samiske fotballspillere som holder høyt nivå.

Hilda Granbergs mor, Jennie Granberg er en av de som vurderer hvem i Sverige som fyller kriteriene for å representere Sápmi. Hun er heller ikke særlig begeistret for Triumfs utspill.

– Det er ikke opp til hvem som helst å bedømme hvem som er same og hvem som ikke er det. Det har vi allerede gjort, og vi følger de reglene som er for å få rett til å stemme ved sametingsvalget, presiserer Granberg.

– Skremmende

FA Sápmi president Håkan Kuorak understreker også at forbundet har gjort ting rett med tanke på bakgrunnssjekk av spillerne.

Håkan Kuorak

SKREMMENDE: FA Sápmi president Håkan Kuorak mener kritikken er trist.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi får klager omtrent hele tiden når vi stiller et samisk landslag. Den samme kritikken blir gjentatt og gjentatt; «De er ikke samer. De er ikke samer». Og kritikken kommer alltid fra Indre-Finnmark. Dessverre, må jeg si, sier Kuorak.

Kuorak sier at målet med de samiske fotballandslagene er å styrke spillernes samiske identitet og tilhørighet. Da er det trist når de til stadighet får slike anklager rett i fleisen.

– Mange samer får slengt etter seg rasistiske bemerkninger som «samejævel» fra svensker og nordmenn. Derfor er det mange som kvier seg til å tørre å stå frem som samer. Da blir det ekstra sårende når de hører fra sine egne at de ikke er gode nok samer, sier Kuorak.

Oppdatert 2. desember med følgende presisering: Elen Ánná Triumf sier at hun har opplevd lagvenninner som selv sier at de ikke er samer, og at hun derfor er kritisk til laguttakene.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget