Hopp til innhold

– Sápmi er faktisk større enn bare Kautokeino og Karasjok

Tidligere landslagsspiller mener det er urettferdig at det velges ut spillere til det samiske landslaget i fotball som selv sier at de ikke er samer. Fotballpresidenten mener de har gjort alt rett, og at alle er samer.

Hilda Granberg og Live Yu Olsen

MISTENKELIGGJORT: Hilda Granberg (med ballen) misliker utspillet til tidligere samisk fotballspiller og føler seg mistenkeliggjort.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samiske fotballspillere føler seg tråkket på av at spillernes samiske identitet og tilhørighet dras i tvil.

– Jeg syns det er virkelig trist at noen tråkker på sin egen kultur og undertrykker sitt eget folk. Det er virkelig trist, sier Hilda Granberg (16) overfor NRK.

Tidligere FA Sápmi-spiller, Elen Ánná Triumf (24) tviler på om alle de som har spilt for det samiske landslaget i fotball virkelig er samer.

Det reagerer Granberg på.

– Det er jo mange grunner til at ikke alle samer har lært seg samisk. Sápmi er faktisk større enn bare Kautokeino og Karasjok, understreker hun.

Hilda Granberg

BEKLAGER UTSAGN: Hilda Granberg syns det er trist at samer tråkker på hverandre.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samejenta fra Arvidsjaur i Sverige er en av 18 kandidater til å få representere Sápmi under de arktiske vinterlekene (Arctic Winter Games) i Whitehorse i Yukon i Canada til neste år. De har sammen med 18 gutter deltatt i FA Sápmis fotballsamling i Rognan i Nordland i helga.

– Jeg syns det er en ufin og unødvendig diskusjon. Jeg stoler på at de som sier de er samer også er samer, sier hun.

– Tviler på om alle er samer

Det er tidligere FA Sápmi-spiller, Elen Ánná Triumf (24) som har startet denne diskusjonen.

Elen Anna Isaksdatter Triumf

KRITISK: Elen Anna Triumf er skeptisk til om FA Sápmi har et rent samisk lag.

Foto: Privat

Hun sier at hun har opplevd lagvenninner som selv sier at de ikke er samer.

– Jeg synes det er urettferdig for samer som hadde kunne fått spilt, når det velges ut spillere som selv sier at de selv ikke er same, sier Triumf.

– Det ser ikke ut som at de som tas ut er samer, rett og slett, sier hun, og viser til lagvenninnene som selv sier at de ikke er samer.

Elen Ánná Triums understreker også at det føles veldig urettferdig fordi hun vet at Sápmi har nok samiske fotballspillere som holder høyt nivå.

Hilda Granbergs mor, Jennie Granberg er en av de som vurderer hvem i Sverige som fyller kriteriene for å representere Sápmi. Hun er heller ikke særlig begeistret for Triumfs utspill.

– Det er ikke opp til hvem som helst å bedømme hvem som er same og hvem som ikke er det. Det har vi allerede gjort, og vi følger de reglene som er for å få rett til å stemme ved sametingsvalget, presiserer Granberg.

– Skremmende

FA Sápmi president Håkan Kuorak understreker også at forbundet har gjort ting rett med tanke på bakgrunnssjekk av spillerne.

Håkan Kuorak

SKREMMENDE: FA Sápmi president Håkan Kuorak mener kritikken er trist.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi får klager omtrent hele tiden når vi stiller et samisk landslag. Den samme kritikken blir gjentatt og gjentatt; «De er ikke samer. De er ikke samer». Og kritikken kommer alltid fra Indre-Finnmark. Dessverre, må jeg si, sier Kuorak.

Kuorak sier at målet med de samiske fotballandslagene er å styrke spillernes samiske identitet og tilhørighet. Da er det trist når de til stadighet får slike anklager rett i fleisen.

– Mange samer får slengt etter seg rasistiske bemerkninger som «samejævel» fra svensker og nordmenn. Derfor er det mange som kvier seg til å tørre å stå frem som samer. Da blir det ekstra sårende når de hører fra sine egne at de ikke er gode nok samer, sier Kuorak.

Oppdatert 2. desember med følgende presisering: Elen Ánná Triumf sier at hun har opplevd lagvenninner som selv sier at de ikke er samer, og at hun derfor er kritisk til laguttakene.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat