Hopp til innhold

Må bruke valgmantall for å teste identitet

Samelandslaget kan ikke bruke pass for å finne ut om spillerne er samiske, sier FA Sápmi president. Tidligere samelandslagsspiller er i tvil om alle som tas ut, virkelig er samer.

FA Sápmis president

STOLTE: Håkan Kuorak og FA Sápmi snakker mye med spillerne om at de kan være stolte over å representere Sápmi.

Foto: Anne-Marit Päiviö / /Sameradion & SVT Sápmi

Til helgen arrangerer FA Sápmi en fotballsamling for jenter og gutter på Rognan i Saltdal kommune.

Her skal det tas ut spillere til de arktiske vinterlekene, Arctic Winter Games 2020 i Whitehorse i Yukon i Canada.

FA Sápmi president, Håkan Kuorak forteller at de sjekker om spillerne er samiske med samme metode som Sametinget bruker ved innmelding til sametingets valgmanntall, samt at de forhører seg med foreldre til spillere.

– Vi sjekker alltid bakgrunnen til alle spillere, slik at vi har et samisk landslag, det har vi gjort før alle turneringer og samlinger.

Tviler på uttaksrutinene

Presidenten garanterer at alle som tas ut er samer.

Men dette er tidligere FA Sápmi spiller, Elen Ánná Triumf (24) i tvil om.

– Det ser ikke ut som at de som tas ut er samer, rett og slett, sier Triumf, og viser til lagvenninnene som selv sier at de ikke er samer.

– Jeg synes det er urettferdig for samer som hadde kunne fått spilt, når det velges ut spillere som selv sier at de selv ikke er same, mener Triumf.

Elen Anna Isaksdatter Triumf

KRITISK: Elen Anna Triumf er skeptisk til at FA Sápmi har et rent samisk lag.

Foto: Privat

Triumf selv har vært av og på i sporten i syv år på grunn av kneskader.

– Det føles veldig urettferdig fordi jeg vet at vi har nok samiske fotballspillere som holder høyt nivå.

På det norske landslaget bruker de pass som sjekk på at spillerne er norske statsborgere.

Denne sjekken utføres ved hver landskamp som spilles, i alle aldersnivåer, i følge administrerende leder for sportsavdelingen i Norges Fotballforbund, Terje Liknes.

FA Sápmi

LOGO: Her er FA Sápmis logo.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Ber folk sjekke samisk historie

Kuorak har hørt at publikum er skeptisk til hvorvidt spillerne er samiske eller ikke, og at det påpekes at noen av spillerne ikke snakker samisk. Dette slår han hardt ned på.

– Tar vi inn norske eller svenske spillere til FA Sápmi taper vi det samiske, så det er vi veldig nøye på.

– Det kommer ofte kritikk mot spillere om at de ikke er samer, fordi de ikke kan snakke samisk. Folk må sjekke historien om hvorfor mange samer ikke snakker samisk.

FA Sápmi ønsker at flere skal våge å stå fram med sin samiske identitet og vise at de er samer, forteller Kuorak avslutningsvis.

Oppdatert 2. desember, og lagt til følgende sitat: – Jeg synes det er urettferdig for samer som hadde kunne fått spilt, når det velges ut spillere som selv sier at de selv ikke er same, sier Elen Ánná Triumf.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.