Hopp til innhold

– Samiske skilt er en god investering for folkehelsen

Statens vegvesen innrømmer lovbrudd og lover å sette opp mange samiske skilt. – Viktig og verdifullt for samer, mener Per Fugelli.

Per Fugelli

– Vi må respektere hverandres språk og kultur, og på den måten lime folk i dette landet sammen til én flokk, mener legen Per Fugelli.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Hipp hurra, utbryter Per Fugelli når han får høre at Vegvesenet skal sette opp mange nye samiske skilt rundt om i landet.

Legen og professoren i sosialmedisin mener at samiske skilt er en god investering for folkehelsen.

– Det vil sikkert koste hundretusener eller millioner, men hvis du tenker på folkehelse, samenes historie, å investere i en trygg samisk identitet og framtid, så er dette en god investering.

Det har aldri vært bortkastede penger å gi folk verdighet, trygghet og en god følelse av at her hører jeg til.

Per Fugelli, lege og professor i sosialmedisin

Lover samiske skilt

Statens vegvesen lot være å skilte på samisk i 27 år, og mente at kommunene måtte be samisk skilting. Dette bryter med loven, erkjente Vegvesenet til NRK tidligere denne uken.

De beklager dette og lover å rette opp den store språkfadesen så fort som mulig.

– Nå etableres det retningslinjer. Så bestiller vi skilt og gjør avtaler med entreprenører som skal skru opp skiltene, så noe tid vil det ta, sier avdelingsdirektør for trafikkforvaltning i Statens vegvesen, Jacob Trondsen.

Fauske Fuossko - skilt

Fauske ble skiltet med det lulesamiske og pitesamiske navnet Fuossko i februar i år. Nå kommer det langt flere skilt.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Mennesket er ikke bare en kropp

Per Fugelli mener det er ille at det har gått så lang tid, men understreker at det er veldig lovende at det nå skjer.

– Å få samiske skilt på veier og steder er med på å gi godartede følelser på hvem du er, hvor du kommer fra, historien din og tradisjonene til folket ditt. Du får er tryggere og stoltere jeg. Det er viktig og veldig verdifullt.

Legen understreker at vi ikke bare er en kropp som bare lever av omega-3 og vitaminer.

– Mennesket er også sjel og sosial skapning. Det er utrolig viktig for at mennesket opplever å bli godtatt som seg, og ikke stadig blir krevd å være en annen. At det må stemme med den norske målestokken. Det kan skape psykisk uhelse. Det vet vi mye om.

– Stygg historie

Med fornorskning av samene, en overkommando i sameland og undertrykking av språk, vil dette av samer bli opplevd som respekt fra storsamfunnet, mener Per Fugelli.

– Vi har en 100 års stygg historie med diskriminering av samefolket i Norge. Det er mange av oss i storsamfunnet som plages av dette, og vil være med på å gjøre rett på forskjellige vis. Dette vil være én måte på å gjøre en gammel urett rett.

En del reaksjoner kan det nok komme i tiden som kommer, tror legen.

– I deler av den norske befolkningen vil nok noen som bli sinte og opplever dette som meningsløst. Og kanskje til og med lete frem geværet og skyte på skiltene igjen, som skjedde for noen år siden. Den striden får vi ta, fordi dette er en viktig sak.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK