– Det samiske er fortsatt tabu i dag. Det er det ikke noen tvil om. Men fremtiden ser veldig lys ut.
Det mener Ingolf Kvandahl fra Ballangen, som hevder at det samiske er et ømt tema for folk i lokalsamfunnet den dag i dag.
– Vi prøver å få samiske stedsnavn på skilt i Ballangen. Kanskje kan det være med å bryte ned tabuen.
Samiske skilt er nemlig en av årsakene til at han i kveld inviterer folk til å blåse liv i den lokale sameforeningen Bálák sámesearvi.
– Vi skal se om det er vits å prøve på nytt igjen, og skal derfor ha et ekstraordinært årsmøte i kveld.
- Les også:
Bálák-skilt
Kvandahl har i flere tiår kjempet for det samiske i Ballangen, og driver blant annet et opplevelsessenter for samisk kultur og historie.
Han viser til at flere nabokommuner den siste tiden har satt samiske stedsnavn på kartet. Blant annet Narvik, Harstad, Evenes og Skånland vil i løpet av året få samiske skilt.
Dette motiverer ham til å jobbe for samiske skilt i Ballangen.
– Ballangen bør jo også ha et samisk navn, og er jo en samisk kommune selv om veldig mange sier at de ikke er samer.
– For 15 år siden samlet vi inn 400 samiske stedsnavn som ikke står på kart. Det første målet er å få Ballangen skiltet med det samiske navnet Bálák, sier Kvandahl og understreker at navnet ikke er et oppdiktet navn.
I tillegg ønsker Kvandahl at sameforeningen kan jobbe for at flere lærer seg samisk.
- Les også:
Ser lyst på fremtiden
Selv om Ingolf Kvandahl mener at det samiske fremdeles er tabu, ser han veldig lyst på fremtiden.
– Tabuen er spesielt blant de voksne. Det er en forskjell på dem som går på skolen i dag og de som er voksne. Skola gjør en kjempejobb med den samiske kulturen. Den jobben de gjør vil gjøre at tabuen blir borte. Så fremtiden ser jeg veldig positivt på.
Men det er fremdeles en vei å gå, mener Kvandahl.
– Når man diskuterer det samiske, for eksempel samiske stedsnavn, så blir det stille. Ikke blant alle, men hos mange.
– Den siste opplevelsen var i et møte for noen uken siden. Da ble det spurt om hvorfor man trenger samiske stedsnavn, og begrunnet med at det ikke var noen samer i Ballangen.
– Men halvparten av befolkningen i Ballangen kunne ha stått i Sametingets valgmanntall, hevder Kvandahl.