Hopp til innhold

– Sametinget har bedre kompetanse

Likevel er ikke tiden inne for at Sametinget overtar forvaltningen av reindrifta, mener sametingsråd og listetopp i sørsamekretsen.

Reinbukk

Det må gjøres en grundig vurdering om Sametinget bør overta reindrifta, mener listetopp i sørsamisk valgkrets.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ellinor Marita Jåma

Ellinor Marita Jåma.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– I dag kan ikke Sametinget overta forvaltningen av reindrifta. Det må gjøres en grundig prosess på å finne den beste modellen for en god forvaltning av reindrifta, sier Ellinor Marita Jåma.

Hun representerer Åarjel-saemiej Gïelh i Sør-samisk valgkrets på Sametinget. Jåma har samarbeidet med Arbeiderpartiet i inneværende periode, og har vært sametingsråd. Nå er hun første kandidat for samme liste.

– Det er mange faktorer som spiller inn, blant annet må det sikres gode økonomiske ressurser som gjør Sametinget i stand til å forvalte på en god måte. Men det er ingen tvil om at Sametinget har og kan få en langt bedre faglig kompetanse enn det Landbruks- og matdepartementet har. Når en har gjort en slik vurdering kan en ta diskusjonen om hvorvidt Sametinget bør forvalte eller ikke, sier Jåma.

– Ikke i stand til å drive god forvaltning

Senterpartiet i landets største reindriftsområdet har i sitt sametingsvalgprogram gått inn for å innlemme forvaltningen av reindrifta under Sametinget .

– Erfaring har vist at byråkratiet i Landbruks- og matdepartementet ikke har vært i stand til utvikle faglige og kulturelle kompetanse til å drive en god forvaltning, sier Isak Mathis Buljo til NRK Sápmi.

Ellinor Marita Jåma sier Sps forslag er ikke noe nytt.

– Det har lenge vært snakk om hvorvidt Sametinget burde forvalte reindrifta eller ikke, sier hun.

I februar ga også de tre presidentkandidatene Vibeke Larsen (Ap), Laila Susanne Vars (Árja) og Aili Keskitalo (NSR) beskjed om at det ikke ville være aktuelt å overta forvaltningen av reindrifta nå.

– Vi forvalter ikke en næring uten å ha de lovmessige og økonomiske rammene med på kjøpet. Å forvalte avmakt er ikke Sametingets rolle, sa Vibeke Larsen i en nett-tv sendt debatt i februar i år.

– Fungerer ikke fordi departementet ikke bryr seg

Ellinor Marita Jåma mener dagens forvaltning ikke fungerer fordi departementet ikke tar inn over seg innspill og råd fra verken næringen selv, Norske Reindriftssamers Landsfobund eller Sametinget.

– I tillegg til at det er manglende dialog med berørte parter. Fra Sametingets side har det vært gjort uttalige forsøk på å i felleskap finne gode løsninger for en bedre forvaltning, men Landbruksdepartementet har ikke ønsket å ta det innover seg, sier hun.

Landbruksminister og nestleder i Senterpartiet har via sin informasjonssjef i departementet gitt NRK Sápmi beskjed om at han ikke ønsker å kommentere forslaget fra Senterpartiet i Ávjovárri valgkrets.

– Hadde sett fram til å fått ministerens syn på saken, men er vel vanskelig når det er han som har vært ansvarlig for gjennomføringen av forvaltningsmodellen som er lagt, sier Ellinor Marita Jåma; sametingsråd og toppkandidat for Åarjel-saemiej Gïelh.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK