Hopp til innhold

– Sameflagget skaper frykt

Fremskrittspartiets samepolitiske talsmann Per-Willy Amundsen sier at det er bruken av samiske symboler, slik som flagget, som gjør folk mistenksomme.

Per-Willy Amundsen

Per-Willy Amundsen (Frp).

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

– Dette gir folk det inntrykket at noen samer har planer om å bryte ut av det øvrige fellesskapet. Da tenker jeg på et eget flagg, eget parlament, egen nasjonalsang og så videre, sier Amundsen til den samiske avisa Ávvir .

Han sier til avisa at alle nok er enige om at det i Norge bare er ett flagg og at slik bør det være.

– Nettopp derfor er Fremskritspartiet imot at samene skal ha et Sameting, egen Samelov og derfor krever vi at Norge skal melde seg ut av ILO sin urfolkskonvensjon nr. 169 og at Finnmarkseiendommen legges ned, forklarer Amundsen.

– Samene vil ha en egen samestat

Frp sin stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen har vært gjenstand for mang en latter og hoderisting blant samiske poltitikere etter at han i NRK Sápmi 4. mars i år gikk ut med påstanden om at det samiske politikere egentlig holder på med er å danne sin egen samestat .

Jan-Henrik Fredriksen (Frp)
Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Som bevis for dette så viser han til et kart som sametingspresident Egil Olli skal ha presentert på et møte med FRPs stortingsgruppe.

– Han presenterte et kart over Norden hvor det allerede er tegnet et samisk kart, en egen samisk stat, forklarer Fredriksen.

Amundsen sier at han har tatt en prat med sin partikollega Fredriksen.

– Hans mening var ikke å undertrykke samene, men fortelle at Fremskrittspartiet ikke er enig i dagens samepolitikk. Han har bare prøvd å fortelle i media at han er mot regjeringens samepolitikk, er Amundsens omskriving av det Fredriksen sa.

– Fredriksen er selv i Sametingets stemmemanntall og er selv same. Derfor kan man jo ikke si at han undertrykker samene, men at han er mot den gjeldende samepolitikken, forklarer Per-Willy Amundsen til Ávvir.

– Jeg har vist et kart til Frp

Sametingspresident Egil Olli kan bekrefte at han en gang har fått muligheten til å forklare samepolitikken for Frp sin stortingsgruppe.

Sametingspresident Egil Olli.

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– I den sammenhengen hadde jeg et kart med meg hvor jeg viste det området hvor det bor samer, og det er et ganske stort område i Norge, Sverige, Finland og Russland. Spesielt viste jeg det området hvor det er reindrift, men det betyr selvsagt ikke at jeg går rundt med planer om å danne en egen samisk stat, understreker Olli.

Olli sier at det er visse saker han ikke akter å bruke krefter på. Noe av dette er de påstandene som Jan-Henrik Fredriksen fremmer.

– Disse påstandene er bare noe stort tull, sier Olli.

Sametingspresidenten mener at når stortingsrepresentanter kommer med slike merkelige konspirasjonsteorier, så er bør andre stortingsrepresentanter komme med utspill mot dette.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK