Hopp til innhold

Redaktør ut mot grådige reineiere

Sjefredaktøren i den største samiske avisa sier det er pinlig at reineiere provoserer og setter samiske grupper opp mot hverandre.

Geir Wulff

Sjefredaktør Geir Wulff i Ságat mener at reindrifta provoserer folk i Finnmark.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er underlig å merke seg at sjøsamene bor der i et gammelt samisk område og prøver å klare seg så godt de kan, så kommer det noen sommergjester og sier til dem at «dere er jo turister i vårt område», sier en indignert sjefredaktør Geir Wulff i den samiske avisa Ságat.

Sjefredaktøren sikter til informasjonen som kom frem i tirsdagens Brennpunkt-program om at Stjernøya reinbeitedistrikt har søkt om å få eiendomsretten til hele Stjernøya. Til denne øya ute i Altafjorden bringer distriktet sine tusen rein hver sommer.

Krever eiendomsrett som urfolk

Stjernøya i Alta kommune har vært statens eiendom, men nå krever reindriftssamene denne eiendomsretten som urfolk.

Per Bals

Per Bals er leder av Stjernøya reinbeitedistrikt.

Foto: NRK/Brennpunkt

– De sier jo at det er reindriftsfolk som er urfolk, og reinen beiter over hele øya. Så det er jo rimelig at da skal vi ha hele øya til reindriften, sier Per Bals, som er reindriftssame og leder av Stjernøya reinbeitedistrikt.

Reindriftssamene bor ikke fast på Stjernøya, men frakter rundt 1000 rein hit på beite hver sommer. Reineierne har allerede beiterett på hele øya. I kravet heter det at reindriftssamene har eiendomsrett på grunn av lang tids bruk, og fordi de tilhører urfolket – samene.

På Stjernøya utvinnes mineralet nefelin, og reindriften har tapt beiteområder til gruvedriften. Leder for Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara, mener det er rimelig at reineierne nå krever eiendomsretten til øya for å beskytte seg mot økt gruvedrift og andre innskrenkelser av sommerbeitene deres.

– De har prøvd det meste før, uten at det nytter. I reindrifta er det i det hele tatt et evig slit med å beskytte de arealene, som skal gi oss inntekter. Denne måten Stjernøya reinbeitedistrikt nå prøver kan være en måte å beskytte sine beiteområder på, sier Sara.

Frykter for sine rettigheter

De fastboende er både sjøsamer, kvener og andre nordmenn. De frykter for hva som vil skje med deres rettigheter hvis reineierne vinner frem.

– Jeg føler meg litt engstelig. Folket ved kysten har så lite dokumentasjon, i forhold til reindrifta. Det er jo galt at en næring skal settes foran andre, sier sjøsamen Jorunn Mikkola.

Tor Mikkola, leder i Fjordfiskernes forening

Tor Mikkola.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Også Tor Mikkola føler at de fastboendes rettigheter nå er truet.

– Vi har veldig forståelse for at reindrifta trenger bruksrett. Men når det kommer så langt at man begynner å kreve privat eiendomsrett, tvinger det oss til å beskytte våre rettigheter, sier Tor Mikkola.

Som sjøsame tilhører Mikkola dermed også urfolket. Han har på vegne av alle fastboende reist motkrav gjennom Fjordfiskernes Forening.

– Jeg synes det hadde vært mye mer fornuftig hvis reineirne hadde gått sammen med de fastboende på Stjernøya og dannet «Stjernøya Siida», og at de sammen hadde krevd å få forvalte øya til beste for alle parter, foreslår Ságat-redaktør Geir Wulff.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK