Hopp til innhold

Norges miljøvernforbund: – Irrelevant å sammenligne villaks med oppdrettslaks

Norges miljøvernforbund mener det er mer relevant å sammenligne oppdrettslaks med andre matvarer enn villaks. – Der kommer oppdrettslaksen dårlig ut, mener de.

Oppdrettslaks hos Midt-Norsk Havbruk

Illustrasjonsbilde av oppdrettslaks.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Arne Roger Hansen

IRRELEVANT SAMMENLIGNING: Arne Roger Hansen i Norges miljøvernforbund mener det er mer naturlig å sammenligne oppdrettslaks med annen mat.

Foto: Privat

– Vi reagerer på at de bruker villaks som sammenligningsgrunnlag. Hvor mye villaks selges i butikkene i Norge i dag? Absolutt ingen verdens ting. All laksen vi får kjøpt i butikkene i dag er oppdrettslaks. Forbruket av villaks i den norske befolkningen kan ikke være mange gram per innbygger. Derfor skjønner vi ikke helt hvorfor de skal sammenligne villaks og oppdrettslaks i det hele tatt.

Det sier Arne Roger Hansen, regionleder Midt-Norge i Norges miljøvernforbund.

Det han reagerer på er NRK sitt oppslag, som viser at det er mer miljøgifter i villaks enn i oppdrettslaks. Det er Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) som står bak forskningen på dette feltet.

– Vi får mange spørsmål om både miljøgifter og næringsstoffer i sjømat og vi har en åpen database for forskjellige arter og stoffer, men det hadde vi ikke på villaks. Vi er interessert i alle fiskene som er i norske farvann. Vi har data på mange andre arter, svarer seniorforsker Anne-Katrine Lundebye.

  • Se Brennpunkt-programmet «Lakseeventyret»:
Myndighetene ønsker at oppdrettsnæringen skal femdobles innen 2050. Hvordan er det å forske på det mange håper skal erstatte oljeindustrien som Norges viktigste eksportnæring?

Sammenligning med torsk

I studien til NIFES har forskerne studert både forskjeller i miljøgifter og i næringsstoff mellom villaks og oppdrettslaks. Studien viser at oppdrettslaksen har lavere nivå av miljøgifter enn villaks.

I Norges miljøvernforbund mener de at det er mye mer relevant å sammenligne oppdrettslaks med andre matvarer, som er å få kjøpt i butikk.

Anne-Katrine Lundebye

Studien er ledet av Anne-Katrine Lundebye, seniorforsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Foto: Pressebilde / NIFES

– Hvorfor ikke sammenligne for eksempel med torsk? Det er den fiskeretten som er det foretrukne produktet ved siden av oppdrettslaks på middagsbordene i dag, sier Hansen.

I denne sammenligningen kommer oppdrettslaksen fryktelig dårlig ut.

– NIFES har sjekket 50-60 forskjellige miljøgifter. Det er for eksempel 6,4 ganger høyere verdier av dioksider i oppdrettslaks enn i torsk. Og det var opp til 11 ganger større verdier av dioksidlignende PCB i oppdrettslaksen enn i villfanget torsk, opplyser Hansen.

– Torsk har veldig høyt nivå av miljøgifter i leveren og vi har mye data på våre nettsider på torsk, men som sagt var det villaksen vi manglet data på. Havforskningsinstituttet hadde et stort prosjekt for genetikkdatabase for villaks. Da ble NIFES spurt om vi ville ha tilgang til villaks og det er sjelden vi får en slik mulighet, opplyser Lundebye.

Torsk på kaia i Nesseby

Villfanget torsk er en større konkurrent for oppdrettslaksen enn villaks. Derfor mener Norges miljøvernforbund at det hadde vært mer relevant å sammenligne oppdrettslaks og torsk.

Foto: Piera Balto / NRK

– Går oppdrettsnæringens ærend

Hansen hevder at sammenligningen mellom villaks og oppdrettslaks bare må bli sett på som et markedsføringsfremstøt for å få solgt den miljøgiftige fisken sin.

– Nei, overhode ikke. Dette prosjektet er finansiert av basisbevilgningen til NIFES, Havforskningsinstituttet og mattilsynet. Det er ingen bestilling eller finansiering fra næringen. Vi har ikke hatt noe kontakt med næringen vedrørende finasieringen av dette prosjektet.

laks

Hittil har forskning vist at villaksen inneholder mindre miljøgifter enn oppdrettslaks. Det nye norske studiet viser helt motsatt resultat.

Foto: Norske Lakseelvar

Hansen mener også at det ville vært mer relevant å sammenligne med kylling.

– Det kunne også vært gjort, men nå er vi et institutt som driver med sjømat. Vi driver med fôr til fisk og fisk som mat. Kylling hører mer naturlig under Veterinærinstituttet, sier Lundebye og ler.

Kan jeg og andre forbrukere stole på den forskningen NIFES gjør?

– Absolutt. Det er det ingen tvil om, svarer Lundebye uten å nøle.

Korte nyheter

  • Alisa sáhttá ráŋggáštuvvot dan dáidaga ovddas maid čájeha Norggas

    Alisa Gorshenina (29) lea ruoššalaš dáiddár. Su dáidda lea oaidnin láhkai Hamsunguovddážis Hábmeris. Gorshenina lea kritihkalaš ruošša stivremii ja maid Ukraina soahtedillái, ja dat lea dahkan ahte son lea massán vejolašvuođa dáidagis čájehit ruovtturiikkas. Son lea jo sáhkohallan iežas oaiviliid dihtii Ruoššas.

    Su dáidda lea oassin Hamsunguovddáža ođđa čájáhusas, «Den kontroversielle Hamsun».

    Ollu dáiddárat leat báhtaran Ruoššas eret, muhto Gorshenina ii leat jurddašan guođđit ruovtturiikkas.

    – Lea dehálaš ahte olbmot, dákkáratgo mun, bissut Ruoššas, dadjá dáiddár NRK:i Teams-jearahallama bokte.

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Loga sámegillii.

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding (ekstern lenke).

    – Det er så gledelig at så mange samiske filmproduksjoner er i gang nå, sier direktør i ISFI, Anne Lajla Utsi.

  • 3,7 miljovnna viđa filbmii

    Les på norsk.

    Internašunála Sámi Filbmainstituhtas (ISFI) lea juolludan 3,7 miljovnna norgga ruvnnu dán jagi vuosttaš juolludanvuorus. Guokte oanehis filmma, okta tv-ráidu ja guokte guhkes filmma ožžot dán vuoro buvttadandoarjaga.

    Dan čállá ISFI preassadieđáhusas (olgguldas liŋka).

    – Lea nu illudahtti ahte leat ná ollu ođđa sámi filbmabuvttadeamit jođus dál, dadjá ISFI direktevra Anne Lajla Utsi.

    Anne Lajla Utsi gleder seg stort over tildelingen på 10 millioner kroner til samisk film- og TV-produksjon fra Samfunnsløftet.
    Foto: Internasjonalt Samisk Filminstitutt