NRK Meny
Normal

– Laksebreveiere ribbet for driftsmidler

Laksebreveiere i Tanavassdraget AL (LBT) har måttet nedlegge sekretariatet etter at vassdraget fikk lokalstyring. – Dette kan vi ikke akseptere, sier laksebreveier Hánsa Magga.

Hánsa Magga

Laksebreveiere Hánsa Magga vil ha en forklaring på hvorfor Laksbreveierforegning i Tanavassdraget AL skvises for driftsmidler.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

LBT har som mål å beskytte garnfiskernes rettigheter i Tanaelva, og har om lag 350 andelshavere.

Laksefiskeren fra Álletnjárga Hánsa Magga, er en av de mange laksebreveiere i Tana som lurer på hvordan det er mulig at LBT nå nærmest står ribbet tilbake etter at det nye forvaltningsorganet, Tanavassdragets fiskeforvaltning , overtok forvaltningen av vassdraget.

– Hvorfor er ikke vi laksebreveiere blitt orientert om at vi sitter igjen med et nedlagt kontor, undres Magga.

– Jeg liker ikke disse hemmelighetsgreiene. Det var ikke dette vi forventet da vi kjempet for lokalstyring av Tanavasdraget.

Gode tider med fylkesmannen

Harald Muladal

Fiskeforvalter ved Fylkesmannen i Finnmark, Harald Muladal

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Tidligere har staten gjennom fylkesmannen i Finnmark hatt styringen av Tanavassdraget.

– Mens vi ennå hadde forvaltningsansvar, fikk LBT de siste årene overført gjennomsnittlig 1,5 millioner kroner i driftsstøtte, forteller fiskeforvalter Harald Muladal ved fylkesmannens kontor.

Den 29. mars i år var Norges siste statsstyrte elv en saga blott. Fra denne datoen er vassdraget blitt forvaltet av Tanavassdragets fiskeforvaltning. Hovedinntektskilden er salg av fiskekort.

Med denne overgangen mistet LBT sine to faste medarbeidere. Begge to takket ja til tilbud om stilling i det nye forvaltningsorganet.

Milliontap

LBT hadde søkt om 300.000 kroner for videreføring av organisasjonens drift i år. Men styret i Tanavassdragets fiskeforvaltning bevilget kun 50.000 kroner. Vedtaket betyr at LBT ikke lenger har råd til å ansette folk i lønnede stillinger.

– Dette kan få store konsekvenser for oss rettighetshavere, frykter Hánsa Magga.

Flere laksebreveiere har etterlyst bedre dialog med det nye forvaltningsorganet.

– Når LBT nå i tillegg er tvunget til å legge ned sekretariatet, blir situasjonen ikke akkurat bedre, sukker Magga.

Vil ha intensjonsavatale

Leder i LBT, Jorunn Sottinen, vedgår at det er tungt å drive andelslaget uten lønnede medarbeidere.

Jorunn Sottinen

Jorunn Sottinen, leder i Laksebreveiere i Tanavassdraget AL.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Klart at vi fortsatt ønsker å ha folk på kontoret, sier Sottinen.

Men hun håper at toget ikke er gått for alltid.

– Nå må vi sammen finne veien videre, sier hun.

Sottinen forteller at hun selv har et godt samarbeid med styret i Tanavassdragets fiskeforvaltning.

– I helga skal vi møtes i Ivalo. Vi håper å få en langtids intensjonsavtale med forvaltningen. I denne sammenheng vil det være naturlig at også sekretariatsspørsmålet blir vurdert, sier Sottinen.

Hun er ikke enig i at LBT nå er parkert helt på sidelinja etter at det lokale forvaltningsorganet ble etablert.

– Laksebreveiere har jo flertallet i styret for Tanavassdragets fiskeforvaltning. Også lederen i styret, Helge Samuelsen, er laksebreveier, forklarer Sottinen.

Men heller ikke hun synes at det er noe styrke for LBT at de nå et er uten eget sekretariat.

– LBT bør fortsatt være en viktig premisseleverandør i forhold til forvaltning av Tanavassdraget, mener Sottinen.

Avhengig av fiskekortsalget

Direktør Hans Erik Varsi i Tanavassdragets fiskeforvaltning, forteller at det er usikkerheten rundt årets fiskekortsalg som er årsaken til at LBT ikke har fått mer enn 50.000 kroner i driftsstøtte i år.

Hans Erik Varsi

Hans Erik Varsi, direktør i Tanavassdragets fiskeforvaltning

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vanligvis vet vi ikke hvor store inntektene fra fiskekortsalget blir, før i slutten av året. Søknaden fra LBT om driftsstøtte ble behandlet i august, og det ville vært uansvarlig av oss å bevilge mer enn inntektsgrunnlaget tilsier, forklarer Varsi.

Da Tanavassdragets fiskeforvaltning overtok forvaltningsrollen, fulgte det ingen stor pengesekk fra staten.

– Tvert imot, vi overtok et underskuddsforetak med minus i overkant av tre millioner kroner de to siste to årene, forklarer Varsi.