Hopp til innhold

Vil innstramme turistfisket

Fylkesmannen i Finnmark og ELY-sentralen i Lappland foreslår begrensing av turistfiske i Tanavassdraget. – I utgangspunktet et godt forslag, mener lederen i Tana Fiskeforvaltning, Helge Samuelsen.

Stangfiske i Tanaelva
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Men strengere fiskeregler kan føre til mindre fiskekortsalg og mindre inntekter, frykter Samuelsen.

Han er skuffet over at myndighetene ikke samtidig foreslår økning av fiskekortprisene.

Hittil har Fylkesmannen i Finnmark hatt forvaltningsansvaret av Tanavassdraget. Ansvaret er fra og med februar i år overført til Tana Fiskeforvaltning , noe som er en oppfølging av Finnmarksloven.

– Det er vanskelig å overta et slikt ansvar med dårlig økonomi, sier Samuelsen.

Økte driftskostnader

Den tidligere lensmannen i Tana ble 5. mars valgt som historiens første styreleder i Tana Fiskeforvaltning som består av ni styremedlemmer. Det nye styret vil formelt bli konstituert den 29. mars.

Harald Muladal

Harald Muladal, fiskeforvalter ved Fylkesmannen i Finnmark

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Fiskeforvalter ved Fylkesmannen i Finnmark, Harald Muladal, forteller at driftskostnadene for forvaltning av Tanavassdraget har økt kraftig de senere årene.

– Dette gjelder spesielt til oppsynsvirksomhet.

Regnskapet i fjor gikk med et driftsunderskudd på 2,6 millioner kroner. Året før var dette underskuddet cirka en million kroner.

– Underskudd er vanligvis blitt dekket via den såkalte "Tanakassen" som består av inntekter fra fiskekortsalg, forklarer Muladal.

Han bekrefter at det for neste år ikke er foreslått noen økning av fiskekortprisene for turister.

– I henhold til dagens overenskomst mellom Finland og Norge, kan regionale myndigheter øke fiskekortprisene kun med vanlig prisstigning. Hvis prisene skal økes utover dette, må det til en ny overenskomst, forteller Muladal.

Mindre turistfiske

Det er Fylkesmannen i Finnmark og ELY-sentralen i Lappland som har utarbeidet forslag til nye fiskeregler for tilreisende fiskere i Tanavassdraget.

Forsalget er nå sent ut på høring med en høringsfrist til 25. mars.

Etter forslaget kan tilreisende fra og med i år ikke ta mer enn én laks eller to "diddier" per fiskedøgn. Det anbefales å slippe laks over syv kilo tilbake i august.

I den del av elva som danner riksgrensestrekning, foreslås turistfisket begrenset med halve tida i forhold til tidligere. Tilreisende fiskere kan fiske i perioden mellom klokken 06.00 og 18.00. Hittil har dette fisket foregått døgnet rundt.

Ved fiske fra båt er det blir foreslått krav om lokalkjent roer mellom klokken 1300 og 1800 i deler av elva.

Det foreslås begrensing i turistfisket også i sidevassdragene på norsk side. Tilreisende fiskere kan fiske i to sammenhengende døgn per uke i juni og juli.

Etter forslaget skal det være total fiskeforbud i august. I dag kan tilreisende fiske seks døgn per uke fra 1. juni til 10. august.

– Urovekkende utvikling

Men også lokale stangfiskere og garnfiskere bes om å ta hensyn til at det er mindre gytelaks i deler av elva.

– Fiskefangstene har vært under gjennomsnittet de senere årene. Mest urovekkende er likevel nedgangen i tallet av stor hunnlaks, skriver fylkesmannen i høringsbrevet. Det blir vist til tellinger som ble gjort med ekkolodd i Kárášjohka i fjor.

– Det ble registeret 1677 laks, hvorav mesteparten var smålaks mens 661 laks var større laks. Dette er urovekkende lavt tall.

– Resultatene av videotelling av laks i Lákšjohka peker i samme retning. Med bakgrunn i dokumentasjonen som eksisterer er det nødvendig å redusere fangsten av laks kraftig, mener fylkesmannen.

Håper på frivillige begrensninger

Fylkesmannen i Finnmark og ELY-sentralen i Lappland kan regulere kun turistfisket.

– Nå håper vi at også lokale fiskere ser sin besøkelsestid og inngår frivillige begrensninger, sier Harald Muladal.

Han anbefaler utsettelse av drivgarnfiske med en uke. Dette fiske kan etter gjeldende regler starte 20. mai. Muladal håper på at ingen vil benytte seg av kastenotfisket.

Lokale fiskere anbefales også å avslutte sitt fiske frivillig 20. august, mot 31. august slik reglene er i dag.

– Godt utgangspunkt

Leder i Tana Fiskeforvaltningen, Helge Samuelsen, er forsiktig med bastante uttalelser til forslaget.

– Vi er åpen for å diskutere alle forslagene. Det er viktig med tiltak som kan bevare laksestammene i et av verdens beste lakseførende vassdrag.

– Er dette en tilstrekkelig innstramming?

– I denne fasen tror jeg at det vil være nok. Vi skal ta hensyn til alle parter her, og kan ikke redusere så mye at det blir slutt på turistfiske i Tanaelva. Det har vi behov for.

Tror på frivillig tilslutning

Også de frivillige begrensinger for lokale fiskere, tror Samuelsen det vil være lett å få tilslutning til.

– Å utsette drivgarnsfisket med én uke, tror jeg skal gå rimelig bra. Også forslaget om å avslutte fisket den 20. august, er et fornuftig forslag.

Også anbefalingen om å ikke benytte seg av kastenotfisket, tror Samuelsen det ikke være vanskelig å få en tilslutning til.

– Det fisket er allerede på frivillig basis ikke blitt benyttet de siste ti-årene.

– Prisene må økes

Hans Erik Varsi

Daglig leder i LBT, Hans Erik Varsi

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Også daglig leder foreningen "Laksbreveiere i Tanavassdraget (LBT)", Hans Erik Varsi, mener at fylkesmannens forslag er et godt utgangspunkt.

– Men vi hadde bedt om at de skulle øke fiskekortprisene for turistene. Sammenlignet med andre vassdrag, er det altfor billig å fiske i Tanavssdraget, mener Varsi.

I dag betaler de tilreisende 200 krone i døgnet, og dersom de fisker fra båt betaler de 320 kroner.

– I gjennomsnittet mener vi at prisene bør økes med 100 kroner, svarer Varsi.

– Men vi må passe oss vel for å ikke øke prisene så mye at det skremmer turistene helt vekk fra elva, advarer Samuselsen.

GULDAL SÁMEGILLII:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK