Hopp til innhold

– Nå skal jeg hjem og kose med katta

Nessebyjenta Agnete Johnsen sturer ikke selv om «Stjernekamp»-seieren glapp. Snart pakker hun for et etterlengtet besøk til Finnmark.

Agnete Johnsen med foreldre og stefar.

Det vanket ros og klem til Agnete fra foreldre og stefar. De var mektig stolt over hennes innsats i «Stjernekamp»- konkurransen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det var den mer etablerte artisten Silya Nymoen som ble stemt fram som årets entertainer i Norge, og vant «Stjernekamp»-finalen.

Agnete var blant de første til å gratulere henne.

– Det har vært en fantastisk opplevelse og en lærerik reise, og jeg unner virkelig Silya sieren fordi hun er den ultimate entertaineren, sier Agnete Johnsen.

Etter finalen ble Johnsen omringet av unge autografjegere og fotografer, smilende og stolt over å stå igjen som en av de to beste i sangkonkurransen.

– En popstjerne verdig

Selv om kveldens innsats ikke holdt til seier for Agnete mente dommerne at det er svært høy kvalitet på det 19-åringen fra Finnmark presterte.

– Det du presterer er en popstjerne verdig, veldig imponerende, sa fjorårets vinner av konkurransen, og kveldens fagdommer Rita Eriksen.

Like før resultatet ble lest opp, oppsummerte en av de to faste dommerne, Mona B. Riise finalistenes innsats slik:

– Agnete, du har store ting foran deg, og Silya, du er unik.

Silya Nymoen (tv) og Agnete Johnsen.

Silya Nymoen (tv) og Agnete Johnsen imponerte dommerne med sin innsats i årets «Stjernekamp»-finale.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Dødsfett

Sammen med sambygding og «The Blacksheeps» medlem, Emelie Nilsen, framførte Agnete MGPjr hit`en, «Oro jaska, Beana».

Det var tydelig at mange blant publikum hadde gledet seg til et gjenhør med nettopp denne låten, og den unge artisten fra nord fikk heftig applaus etter framførelsen.

– Det var dødsfett, det er en grunn til at det ble en hit, den er råkul. og det som imponerer meg er at du nå gjør den mer voksen, til tross for at den har en barnetekst, sa dommer Vinni etter låten.

– Skal kose med katta

En annen av låtene som Johnsen fremførte hadde tydelig adresse til hennes hjemtrakter, nemlig sangen «Har du fyr?» av Ola Bremnes.

Da hun framførte sangen tidligere i konkurransen, fikk hun tårer i øynene fordi låta minner henne om Nesseby, hennes hjemkommune ved Varangerfjorden.

En av de nærmeste dagene bestiller hun billett nordover, røper Johnsen.

– Jeg gleder meg sånn til endelig å komme hjem, - jeg skal bare krype ned i sofaen og kose med katta og se på TV, sier Agnete smilende.

På ønskelisten står også besøk hos venner og kjente, så det skal hun også sette av tid til mens hun er i Nesseby, røper Agnete, før hun setter kursen til en velfortjent fest i Oslo-natten, sammen med resten av «Stjernekamp»-gjengen.

Agnete med "Oro Jaska, Beana"

Agnete fikk hjelp av The Blacksheeps-kollega Emelie Nilsen til å framføre MGPjr-hit`en «Oro jaska, Beana».

Foto: Julia Naglestad/NRK

– Finaleplass er seier

Begge finalistene hadde selvfølgelig sine heiagjenger på plass blant publikum. Gjennom alle de ti ukene som konkurransen har vart har man også sett publikummere vifte med det samiske flagget.

Til finalen hadde selveste ordføreren i Nesseby, Knut Store, tatt turen til hovedstaden. Også han med det samiske flagget handa. Han vil vise at den sjøsamiske kommunen i Øst-Finnmark, er stolt av Agnete sin innsats.

– For oss er Agnete den store vinnerne, selv om hun til sist endte som nummer to i konkurransen, sier Store.

Blant publikum satt også Agnetes foreldre og stefar. Far Arild Johnsen er enig med ordføreren.

– Jeg vil si at for en så ung jente som Agnete er det en seier i seg selv å stå igjen som en av finalistene, og jeg er ganske sikker på at mange mener hun med sine prestasjoner ikke er mange stegene bak vinneren, – det er veldig stort å få oppleve dette, sier han.

Signe Iversen, Arild Johsnen (i midten) og Knut Store.

Agnete Johnsens foreldre, Signe Iversen (tv), Arild Johnsen (midten) og Nesseby-ordfører Knut Store hadde gjort seg flid med å lage plakater slik at ingen skal være i tvil om hvem de heiet på.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Sulis-aktuelle Nils Gaup: – Den nordiske modellen råtner på rot

    Sulitjelma er en nøkkel til å forstå den norske samfunnsmodellen, ifølge Nils Gaup. Han er spent på hvor lenge den varer.

    Sulitjelma, januar 1907: Et tusentall gruvearbeidere møtes på isen på Langvatnet. De har fått nok av det svenske eierselskapets press. Dråpen er at de må bære blylodd, eller «slavemerke», rundt halsen mens de utvinner kobber.

    Mot sterke odds fagorganiserer de seg, og blir en viktig bit av arbeiderbevegelsens framvekst i Norge.

    – Episoden ble veldig symbolsk, for det var nesten umulig å organisere seg i Sulitjelma, sier regissørveteranen Nils Gaup (68) til NTB.

    – Hvis du dro dit og snakket om fagorganisering, ble du brutalt kastet ut. Det var omtrent som å reise til Nord-Korea og ta til orde mot Kim Jong-un, fortsetter han.

    Fredag inntar Gaup kinolerretet med «Sulis 1907». Storfilmen skildrer hvordan fellesskapstanken fester seg i gruvemiljøet, inspirert av vågale agitatorer som Helene Ugland (1877-1940).

    Selv om det har gått noen år, er det dagsaktuelt stoff, ifølge Gaup.

    – Jeg synes det er viktig å minne om hvem som kjempet fram det som ble den norske samfunnsmodellen, sier han.

    – Og det er aktuelt nå fordi det er krefter i sving for en ny modell. Disse kreftene vil bort fra Hovedavtalen av 1935, og ønsker at markedet i større grad skal bestemme.

    Han viser til alt fra utsalg av fiskekonsesjoner til parkering av Norske Statsbaner, via utvikling i helsevesenet og barnehagesektoren.

    – Den nordiske modellen holder på å råtne på rot, hevder Gaup.

    – Hvis markedet skal få så mye mer å si enn i dag, er vi inne i en amerikansk modell, som fungerer som et diktatur. I USA bestemmer jo markedet alt.

    Grensetilfelle

    Gaups filminngang er et par svenske skikkelser. «Exit»-kjenningen Simon J. Berger spiller kapitalisten Wenström. Otto Fahlgren spiller unggutten som blir solgt til en norsk bonde, og som etter hvert får seg jobb i den røffeste gruva.

    Gaup forteller at han har slått sammen to historier som har «fascinert» ham lenge.

    – Den ene handler om at Sulitjelma var en slags «last frontier», den siste fronten i landet som ble sivilisert. Og Wenström er basert på en reell person, en svensk-amerikaner med revolver og cowboyhatt som betraktet nordmennene som underlegne hvis skjebne var å grave i jorda.

    Den andre handler om familier som ble tvunget til å sende sine kjære fra seg under uår i Finland og Sverige.

    – Mange sendte barn til Norge for at de skulle overleve, observerer Gaup.

    – Gutter som Konrad ble solgt på auksjon som gratis arbeidskraft. Men siden Wenström har denne ideen om at svensker er rasemessig overlegne, skjer noe ekstra interessant idet han skjønner at de to er fra samme land.

    Ren samvittighet

    Manuset er ved Christopher Grøndahl («Kampen om Narvik»). Historikere skal ha kvalitetssikret produksjonen.

    – En film er mer et dikt enn en avhandling, presiserer Gaup sorgmuntert.

    – Hvis vi skulle fortalt hele historien, måtte vi hatt tre sesongers TV-serie. Selv da ville det blitt trangt.

    Han trøster seg med mottakelsen han fikk under tjuvpremierer nordpå.

    – Lakmustesten var Sulitjelma. Hadde folk vendt oss ryggen der, vet jeg ikke hva vi skulle gjort. Heldigvis skjedde ikke det. Hvis de er stolte av filmen, hvis de godkjenner den, så er samvittigheten min allerede ren. (NTB)

    Sulis 1907
  • Flere skal telle gauper i skogen

    Regjeringen foreslår å styrke Statens naturoppsyn med nye faste rovviltstillinger i Nordland, Troms og Finnmark.

    Målet er å styrke rovviltarbeidet i Nord-Norge.

    − Nå får vi på plass flere folk i nord som skal jobbe med å registrere rovviltbestandene og drive skadedokumentasjon, sier Siv Mossleth, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

    Hun legger til:

    – Særlig registrering av gaupebestanden har vært for dårlig gjennom mange år. Det har ført til lav tillit til de registrerte tallene. Mange områder med sau på beite har store problemer med tap til rovvilt, og rovvilttapene i reindrifta må ned. Mer lokalkunnskap i rovviltforvaltninga er bra for beitenæringene i nord.

    De nye stillingene skal finansieres med en økning til Statens naturoppsyn i Finnmark, Troms og Nordland med 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024. Økningen anslås å øke antallet ansatte i Statens naturoppsyn i Nordland, Troms og Finnmark fra 28 til 35 ansatte.

    − En styrking av ressursene hos SNO i Nordland, Troms og Finnmark er viktig. Vi trenger et mangfold av arbeidsplasser i landsdelen og med denne satsingen får vi flere og viktige kompetansearbeidsplasser. Dette vil styrke arbeidet med både bestandsovervåking og skadedokumentasjon, noe som vil øke kunnskap og tillit til rovviltforvaltningen, sier Marianne Sivertsen Næss, stortingsrepresentant for Finnmark.

    Gaupe
    Foto: Heiko Junge / NTB
  • Inviterer til frokostseminar om Fosen-dommen

    Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Amnesty Norge ønsker velkommen til frokostseminar om oppfølgingen av Fosen-dommen mandag 9. oktober.

    I seminaret skal NIM gå dypere inn på sin egen rapport som analyserer innholdet i den konkrete menneskerettighetsbestemmelsen som ble krenket i Fosen-saken. Om hvordan nyhetssaker som Fosen-saken påvirker debattklimaet i sosiale medier og samfunnet forøvrig.

    De skal også gå gjennom Amnesty-rapporten som viser at hver fjerde ytring om samer på nett er negativ. Det er 200.000 kommentarer på nett som ligger til grunn for rapporten. I løpet av frokostseminaret vil de se nærmere på disse tallene.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport vil også være tema i seminaret. Denne ble offentliggjort i juni i år.

    Seminaret er den 9. oktober kl. 09.00–09.45 på Diehtosiida i Kautokeino. Dette skriver Norges institusjon for menneskerettigheter.

    Diehtosiida
    Foto: Berit Solveig Gaup / NRK