Hopp til innhold

– Kan bli like stor som Madonna

«Stjernekamp»-Agnete (19 år) imponerer med sin innsats i sangkonkurransen. Talentet fra nord spås en lysende karriere.

Agnete Johnsen fra Nesseby i Øst-Finnmark
imponerer stort i sangkonkurransen Stjernekamp¨på NRK-TV.
Finalen nærmer seg og hun er en av fire gjenværende artister i konkurransen.
/
samisk
Son hirpmástuhttá oallugiid go ain ceavzá NRK:a Stjernekamp lávlungilvvus. Nuorta-Finnmárkku unjárgalaš leage dál hui láhka finála- saji.

Talent fra nord spås en lysende karriere

– Jeg tror Agnete kan nå riktig langt som artist, hun kan omså bli like stor som Madonna , sier kulturarbeider og tidligere ordfører i Nesseby i Øst-Finnmark, Ann Jorid Henriksen.

Det er kun uker igjen til finalen i «Stjernekamp» og den yngste av deltakerne, nessebyjenta Agnete Johnsen, som også er den minst etablerte av artistene, er fortsatt med i konkurransen.

– Den fødte artist

Ann Jorid Henriksen Árdna TV-studios

Ann Jorid Henriksen gleder seg stort over at hennes sambygding Agnet Johnsen lykkes så bra i NRK programmet «Stjernekamp»

Foto: NRK

Ann Jorid Henriksen , som selv har gitt ut plater og jobbet som skuespiller, har kjent Agnete Johnsen fra hun var liten. Som 10-åring var Agnete med Henriksen på scenen og sang og joiket. Men Agnete hadde vist lenge før det at hun elsket sang og musikk.

– Allerede før Agnete kunne snakke pleide hun å hoppe og danse og nynne med når hun hørte musikk, så for oss som har sett henne vokse opp har det vært klart at hun er den fødte artist, sier Henriksen.

Hun minner om at det ikke er dagligdags at noen fra Finnmark, og langt mindre fra lille Nesseby, får slik oppmerksomhet fra riksmedia og hele landet, uke etter uke.

– En snakkis

Innbyggerne i Nesseby kommune, som folketallsmessig er en av landets minste kommuner, er både stolte og glade over at deres egen Agnete vokser seg stadig større for hver «Stjernekamp»-opptreden.

– Programmet er blitt en skikkelig snakkis og alle venter spent på lørdagskvelden, – hva skal Agnete synge i kveld og hvordan klarer hun seg i kveld, mon tro? – Du verden så flink hun er, hører man om og om igjen, sier Henriksen.

Hun er ikke så rent lite stolt over nessebyjentas sangprestasjoner.

– Det rører meg langt inn i hjerteroten å se hvor utrolig dyktig og profesjonell Agnete er, hun ser jo ut som den verdensartisten allerede, sier en tydelig rørt Henriksen.

– Agnete kan vinne

Elisabeth Andreassen.

«Bettan» alias Elisabeth Andreassen gleder seg over sangprestasjonene til Agnete Johnsen i «Stjernekamp».

Foto: Mette Ballovara / NRK

Også veteranen blant «Stjernekamp»-deltakerne, Elisabeth Andreassen har latt seg imponere og sjarmere av Agnete sine prestasjoner. Hun tror ikke ungjenta ryker ut i neste sending heller.

– Hun kan vinne hele sangkonkurransen fordi hun har vist at hun har det som må til for stå løpet helt ut, sier Andreassen.

«Bettan», som Elisabeth Andreassen også populært kalles, tror at sangtalentet fra nord har en framtid som sanger.

– Jeg sa det allerede i starten på «Stjernekamp» til Agnete at jeg har stor tro på henne at hun kan komme veldig langt, Agnete vet hva hun vil, hun er veldig dyktig, hun har mye gode sider i seg som jeg også tror bakgrunnen hennes har gjort at hun har, sier hun.

– En klok jente

At Agnete har en annen bakgrunn gjør at hun skiller seg fra alle andre, forklarer «Bettan» videre. Det gjør henne mer spesiell, synes hun.

– Hun har mer å fortelle og vi synes det er spennende å høre på, og det er et eller annet godt og vakkert og norskt ved det som jeg liker, sier Andreassen.

På tross av sin unge alder er Agnete en målbevisst ung jente.

– Hun vet hva hun vil og hun bruker sine kunnskaper veldig klokt synes jeg, sier Elisabeth Andreassen.

Elisabeth Andreassen og Agnete Johnsen

Elisabeth Andreassen og Agnete Johnsen er henholdsvis eldste og yngste deltaker i «Stjernekamp 2013». Andreassen, som overraskende ble stemt ut av konkurransen allerede i først program, er full av lovord om Agnetes prestasjoner i konkurransen.

Foto: Inger K. Lee / NRK

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK