Hopp til innhold

– Feil å utestenge de som ikke lærte språket som barn

Debatten om den kommende sametingspresidenten skal måtte kunne samisk må ta slutt, sier dagens sametingspresident. Lokalpolitiker mener at samisk språk er det viktigste.

Helga Pedersen og Aili Keskitalo

SE VIDEO: Helga Pedersen (Ap) og Aili Keskitalo (NSR) er begge kandidater til å bli den neste sametingspresidenten.

– Jeg mener at vi skal gjøre oss ferdig med den debatten, fordi de fleste partiene har nå valgt kandidater. Velgerne bestemmer selv hvem de vil stemme på, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Arbeiderpartiets presidentkandidat, Helga Pedersen, er årsaken til språkdebatten fordi hun ikke behersker samisk.

Keskitalo mener at man nå bør rydde plass til de politiske sakene fremfor om den enkelte behersker samisk eller ikke.

– Jeg synes ikke det er riktig å utestenge de mange samene som ikke lærte språket som barn, og som ikke har klart å ta det tilbake som voksne, sier sametingspresidenten, og legger til:

– De er også en del av det samiske folket og det samiske demokratiet.

John Nystad

Tidligere sametingsrepresentant, John Nystad, er uenig med dagens sametingspresident.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Hvorfor bremse utviklingen

Tidligere sametingsrepresentant og kommunestyrerepresentant i Karasjok (SÁB) er uenig, og vil ikke omgå kravet om samisk språkkompetanse.

– Hvorfor skal vi bremse utviklingen av vårt eget språk og fravike kravet om at en president i Sametinget må kunne samisk, undrer John Nystad.

– Samisk må prioriteres høyt i denne sammenhengen, mener han.

– Ikke ordentlig same, sies det

Helga Pedersen forstår veldig godt at når man skal diskutere den neste sametingspresidenten så blir det ikke bare diskusjon om politikk, men også om personer og kvalifikasjoner.

– Jeg skjønner godt at språk blir en diskusjon. Det er greit, men samtidig ser jeg at det sies på sosiale medier at man ikke er ordentlig same hvis man ikke prater samisk.

Det mener hun blir helt feil.

– Det rammer ikke bare meg som politiker, men også veldig mange samer som ikke har hatt muligheten til å lære samisk. Det er et resultat av fornorskningspolitikken, at andre har valgt bort språket for dem.

– Det er behov for å si til alle som vil være en del av det samiske samfunnet at her er du god nok uansett om du har lært deg samisk i oppveksten eller ikke.

Se mer i lørdagens Studio Sápmi:

Arbeiderpartiets nyvalgte presidentkandidat Helga Pedersen ønsker at samer er mer inkluderende blant sine egne. Kunstneren forteller den sterke historien fra barndommen sin når familien Sunna blir jagd vekk av politiet fra reinbeite områdene sine. Dette bruker han som inspirasjon i kunsten sin. Også kommer sangstjerna Sofia Jannok, som er aktuell på flere fronter nå.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat