– Å knytte trålerflåtens til regioner er en god tanke. Det sier produksjonsdirektør Per Gunnar Hansen ved Norways Seafoods bedrift i Båtsfjord. Likevel er han urolig.
– Det er fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) som , og ikke kommuner eller enkelte industribedrifter som tidligere.
Men statsråden har ennå ikke definert hva hun mener med utrykket «region». Når hun i dag , så håper Per Gunnar Hansen å få et svar.
– En god idé, men..
En region kan defineres på så mange måter. Et fylke kan være en eller flere regioner. Eller det kan også være en større region, som for eksempel landsdelsregionen Nord-Norge.
– En "region" bør være minimum på fylkesnivå, svarer Hansen. Han mener å ha full støtte fra kjøpergruppa i Båtsfjord.
Hansen ønsker ikke på nåværende tidspunkt si noe om hvorfor regionstanken er en god idé.
– Før jeg går offentlig ut med det, vil jeg først ta dette opp med fiskeriministeren, svarer Hansen.
Frykter å falle utenfor
Også ordføreren i Båtsfjord, Geir Knutsen, mener at det nå er på tide å få avklaring på hva ministeren legger i begrepet «region». Alternativer han frykter er større regioner, som for eksempel landsdelsregionen Nord-Norge.
Ordfører Geir Knutsen frykter for at fiskeribedrifter i Båtsfjord er de neste som ryker dersom leveringsforpliktelsene blir knyttet til regioner.
Foto: Ap– Det blir for vidt. I så fall kan trålerflåten levere fisken hvor de vil, og Finnmark kan falle helt utenfor, svarer Knutsen.
Helst vil han beholde dagens ordning.
– Uansett må regionbegrepet ikke tolkes videre enn et fylke, det gjelder levering av både frossen og fersk fisk.
En avklaring vil også være viktig for å få forutsigbare rammebetingelser.
– Vi er avhengig av langsiktige og forutsigbare rammebetingelser, som er til å leve med for aktørene.
– Et opplegg for Røkke-konsernet
Lederen i Kystopprøreret Trond Einar Olausen mener at regionstanken er regissert etter ønske fra Røkke-konsernet, dvs. Norway Seafoods og Havfisk ASA.
– Dette er utvanning av leveringsforpliktelsene som trålerflåten har i dag til landanleggene i ulike kommuner, svarer lederen i kystaksjonen, Trond Einar Olaussen.
- Les også:
Han forstår godt at ordføreren og regiondirektøren i Båtsfjord er urolige, og vil ha et svar fra statsråden på hva hun legger i begrepet «region».
– I tillegg til utvanning av leveringsforpliktelsene, er dette også et opplegg for trålerflåten å frarøve samfunnskvotene som de forskjellige kommuner i Finnmark tidligere har fått tildelt.
– Båtsfjord kan bli den neste
Olaussen mener at regiontenkinga er strategisk lagt opp til at Røkke-konsernet steg for steg kan overta samfunnskvotene og sentralisere industrianleggene ut av landsdelen.
– Nedleggelse av Norways Seafoods anlegg i Mehamn og Hammerfest var første skritt. Neste skritt blir Båtsfjord. Og sånn vil Røkke-konsernet fortsette helt til de har fått overtatt alle samfunnskvotene, slik at fisken kan sendes rett ut av landet.
– Dersom vi ikke klarer å snu denne politikken så er det kroken på døra for mange fiskerisamfunn langs den norske kysten, mener aksjonisten Trond Einar Olaussen fra Mehamn.
Ordføreren i Båtsfjord er enig.
– Politikerne må ta sitt samfunnsansvar og rydde opp i dette snarest mulig, svarer Geir Knutsen.
– Satser videre i 7 av 8 kommuner
Konsernsjef i Norway Seafoods Group Thomas Farstad sier at de satser videre i 7 av 8 kommuner, og vil investere 150-200 millioner kroner i filetnæringen.
– Det er spekulativt av Olaussen å påstå at det finnes andre planer, og dette har ingen rot i virkeligheten. Norsk torskenæring er i trøbbel, og økningen i eksport av ubearbeidet torsk de siste årene er om lag lik kvoteøkningen og fordelt mellom kystflåten og trålflåten. Havfisk har økt sine leveringer av fersk torsk de siste årene, og bygger nå om frysetrålere for fortsatt levere fersk torsk til land. Utfordringene til kysten gjelder hele torskekvoten, og bør ikke reduseres til å gjelde de 10 prosent av kvotene som Havfisk forvalter på vegne av fellesskapet, sier han.
