Hopp til innhold

– En stor barriere for norsk rett

I en norsk rettssal er det ennå ikke blitt krevd at en reineier skal miste retten til å drive med reindrift på grunn av kriminelle handlinger.

Fra Hålogaland lagmannsrett i Bodø.

Adokat Trond Biti (t.h.) i retten.

Foto: Einar Breivik / NRK

Trond Biti

Advokat Trond Biti.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Jeg tror det er en veldig høy barriere før en Norsk domstol vil fradømme en reineier retten til å drive reindrift. Domstolene og andre må ta det til følge at reineierne jobber i en spesiell næring med stor spisskompetanse. Det vil også være vanskelig for en reineier å finne annet arbeid og å leve ni til halvfire liv, sier advokat Trond Biti.

Han tror at det å miste retten til å drive næringen sin vil ramme en reineier mye hardere enn for eksempel hvis en lærer mister retten til å undervise.

Adokaten sier at prinsippet er det et rettsgrunnlag i straffeloven for å dømme også reineiere bort fra næringen, men han ennå ikke har opplevd at påtalemyndighetene kommer med en slik påstand i forbindelse med straffesaker.

Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,

a) fratas stillingen, eller
b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet.

Straffeloven § 29

Vil fjerne kriminelle reineiere

Tidligere reindriftssjef og tidligere direktør i Finnmarkseiendommen, Jon Meløy i Karasjok, vil ha bort personer fra reindrifta som begår kriminelle handlinger .

Jon Meløy

Jon Meløy.

Foto: Finnmarkseiendommen

– Jeg mener at vi må ta dette såpass alvorlig at dersom noen i reindrifta bryter regler og lover, så skal de fjernes fra næringa. Det finnes muligheter for slike sanksjoner i norsk straffelov og jeg mener at vi ikke kan godta at enkeltpersoner skaper så mye uro og utrygghet i reindrifta, sier Jon Meløy.

Meløy ble selv berørt av kriminalitet i reindrifta da noen i sommer skjøt rundt 30 simler som tilhører hans sønn og deres siida. En mann tilhørende reindriftsnæringen ble da mistenkt for utgjerningene .

Meløy tar et kraftig oppgjør med de som i reindrifta «tar saken i egne hender», og sier at mange forsøker å unnskylde kriminelle handlinger med at det eksisterer konflikter i næringa, noe som han karakteriserer som useriøst.

– Å ødelegge andres eiendom er kriminalitet, å binde fast folk på fjellet er kriminalitet, å stjele er kriminalitet og skyte andres simler er kriminalitet. Det er ikke mange som er i stand til å gjøre slike kriminelle handlinger, og det er alvorlig at uskyldige skal lide for denne form for galskap, påpeker Meløy.

NRL-lederen er enig

Leder Nils Henrik Sara i Norske Reindriftsamer Landsforbund (NRL), er enig og støtter utspillet til Jon Meløy.

NRL-leder Nils Henrik Sara

NRL-leder Nils Henrik Sara.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det er naturlig på andre arbeidsplasser at dersom man ikke følger reglene og skaper mye uro, så blir man fratatt retten til å arbeide der. Det samme kan man overføre til reindrifta etter min mening, skaper man uro og handler man utenfor lovverket, så bør man kunne fjernes fra næringa, sier Sara.

Sara understreker likevel at dersom det skal kunne skje i praksis, krever det en grundig undersøkelse og utredning.

I forrige uke sto reineier Johan Aslak Eira fra Karasjok frem og tilsto at det var han som ødela flere kilometer med et reingjerde på grensa mellom Karasjok og Porsanger. Eira forklarte handlingen som sivil ulydighet og en politisk protest for å få folk til å skjønne hvor stor skade et slikt gjerde gjør på beitelandet.

Jon Meløy er ikke enig i det.

– En slik handling er ren kriminalitet. Dersom man ønsker å demonstrere eller komme med et politisk budskap, så finnes det mange andre muligheter for å gjøre det, sier den tidligere reindriftssjefen og FeFo-direktøren.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK