Hopp til innhold

– Vi kan ikke godta slike

Tidligere reindriftssjef og FeFo-direktør vil ha bort personer fra reindrifta som begår kriminelle handlinger.

Jon Meløy (innfelt) og reinsdyr

Jon Meløy (innfelt) er nådeløs i sin kritikk av de som begår kriminelle handlinger i reindrifta. Nå vil han ha de vekk.

Foto: NRK-montasje

– Jeg mener at vi må ta dette såpass alvorlig at dersom noen i reindrifta bryter regler og lover, så skal de fjernes fra næringa. Det finnes muligheter for slike sanksjoner i norsk straffelov og jeg mener at vi ikke kan godta at enkeltpersoner skaper så mye uro og utrygghet i reindrifta, sier Jon Meløy til NRK.

Jon Meløy, som er tidligere direktør i Finnmarkseiendommen og tidligere reindriftssjef, har skrevet et leserinnlegg om kriminelle personer i reindrifta.

I innlegget sitt tar han et kraftig oppgjør med de som i reindrifta «tar saken i egne hender», og sier at mange forsøker å unnskylde kriminelle handlinger med at det eksisterer konflikter i næringa, noe som han karakteriserer som useriøst.

Videre skriver han at man i et sivilisert samfunn ikke kan opptre som både dommer og anklager, og at man derfor må sette et stopper for at reindriftsnæringen fungerer som et fristed for slike personer.

Jon Meløy er far til reineier Nils Jovnna Meløy, som i sommer opplevde at et titalls av hans rein ble skutt og drept i Porsanger.

Jon Meløy sier at få personers handlinger ødelegger for mange. I sitt innlegg skriver han blant annet at det får konsekvenser for uskyldige i næringa.

« – Å ødelegge andres eiendom er kriminalitet, å binde fast folk på fjellet er kriminalitet, å stjele er kriminalitet og skyte andres simler er kriminalitet. Det er ikke mange som er truende til å gjøre slike kriminelle handlinger, men det er alvorlig at uskyldige skal lide for denne form for galskap», skriver Meløy.

Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,

a) fratas stillingen, eller
b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet.

Straffeloven § 29

NRL-lederen er enig

NRL-leder Nils Henrik Sara

Nils Henrik Sara i NRL legger ikke skul på at det er utfordringer med både konflikter og vold i reindrifta.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Jon Meløy sier til NRK at verken samfunnet eller næringen selv bør akseptere en slik form for kriminalitet lenger, og mener at de som begår slike handlinger, bør straffes med å ikke lenger få lov til å jobbe med reindrift. Han skriver i sitt innlegg at alle i Norge har krav på en trygg arbeidsplass, også reindriftsutøvere.

Leder Nils Henrik Sara i Norske Reindriftsamer Landsforbund (NRL), er enig og støtter utspillet til Jon Meløy.

– Det er naturlig på andre arbeidsplasser at dersom man ikke følger reglene og skaper mye uro, så blir man fratatt retten til å arbeide der. Det samme kan man overføre til reindrifta etter min mening, skaper man uro og handler man utenfor lovverket, så bør man kunne fjernes fra næringa.

Sara understreker likevel at dersom det skal kunne skje i praksis, krever det en grundig undersøkelse og utredning.

– Kriminalitet unnskyldes med politikk

I forrige uke sto reineier Johan Aslak Eira fra Karasjok frem og tilsto at det var han som ødela flere kilometer med et reingjerde på grensa mellom Karasjok og Porsanger. Eira forklarte handlingen som sivil ulydighet og en politisk protest for å få folk til å skjønne hvor stor skade et slikt gjerde gjør på beitelandet.

Jon Meløy er ikke enig i det.

– En slik handling er ren kriminalitet. Dersom man ønsker å demonstrere eller komme med et politisk budskap, så finnes det mange andre muligheter for å gjøre det, sier den tidligere reindriftssjefen og FeFo-direktøren.

Legger ikke skjul på problemer

NRL-leder Nils Henrik Sara sier til NRK at de er klar over både konflikter og voldsbruk som skjer i reindriftsnæringa. De jobber nå med å utrede omfanget og skal i tiden fremover også jobbe for å forhindre slikt fra å skje.

– Vi jobber med dette kontinuerlig og vi kommer til å jobbe for å forhindre slike ting fra å skje. Vi vet at det er enkelte områder der indre konflikter er et spesielt problem. Det er ikke å legge skjul på at vi har utfordringer, sier han.

Reindrift

Illustrasjonsbilde: Reindriftsnæringen er klar over at det er store utfordringer internt. Nå vil de ha bukt med problemene.

Foto: Kenneth Hætta

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK