Hopp til innhold

– Det er viktig å dele sorgen med andre

Både Karasjok kirke og Nordlyskatedralen i Alta holder minnemarkering i kveld i forbindelse med helikopterkatastrofen i Alta. Det er viktig at sørgende kan møtes.

Knut Engebu

Vikarprest i Karasjok, Knut Engebu, sier at alle er velkommen til kirka i kveld klokken 19.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi vet at flere av de omkomne hadde slektstilhørighet til Karasjok. Flere ungdommer her i bygda kjenner noen av de som omkom. Derfor vil vi holde en minnemarkering i kveld, sier vikarprest i Karasjok, Knut Engebu, til NRK.

Lys, Karasjok kirke

Levende lys vil bli tent under minnemarkeringen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kirka står tradisjonelt sterkt i det samiske samfunnet. Kirkene i samiske kommuner er ofte fullsatt ved de store høytidene, konfirmasjoner, dåp og begravelser. Kirka har også en naturlig plass i forbindelse med sorgbearbeidelse.

– Minnemarkeringen er viktig fordi mennesker, både barn, ungdom og voksne skal kunne komme sammen i kirka, delta med sin sorg og gi uttrykk for den, forklarer Engebu.

Under kveldens åpne kirke blir det blant annet tent lys, opplesing fra Bibelen, musikk og sang.

Minnemarkeringene i Karajok kirke og Nordlyskatedralen starter klokken 19.

Fem unge voksne omkom

De fem omkomne i lørdagens helikopterulykke i Alta er Markus Vonheim (19), Kine Johnsen (20), Robin Karlsen (20), Kevin Berg (20) og Benedikte Hyld Mella (22). Alle fra Alta.

Navnet på piloten er ennå ikke frigitt av politiet.

Kevin Berg og Kine Johnsen er søskenbarn, begge med slektstilknytning i Karasjok.

De omkomne passasjerene etter helikopterulykken i Alta. F.v. Robin Karlsen, Kine Johnsen, Markus Von

DYPT SAVNET: Robin Karlsen, Kine Johnsen, Markus Vonheim, Benedikte Hyld Mella og Kevin Berg mistet livet i ulykken i Alta lørdag.

Foto: Privat

De videregående skolene i Alta og Karasjok har valgt å ikke holde skolevalg eller valgdebatt denne høsten. Den videregående skolen i Kautokeino har på sin side avlyst høstens valgdebatt.

I tillegg har de politiske partiene i Alta, Karasjok og Kautokeino innstilt all videre valgkamp frem til valgdagen av respekt for det som skjedde i Alta.

– Velkommen til kirka

– Folk kan få komme hit. De kan sette seg ned i stillhet, og få lov til bare å være stille. De kan få snakke med meg som prest eller med andre i menigheten. De kan få snakke med hverandre. De kan få dele tidligere opplevelser, gode opplevelser eller vonde opplevelser, forklarer vikarpreset Engebu.

Mange har erfaringer fra lignende hendelser.

– Mange har mistet venner, slektninger og folk de kjenner i ulykker.

Kors og lys, Karasjok kirke

Kors og lys ved alteret i Karasjok kirke.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.