Det var under helikopterstyrten ved Skoddevarre i Alta 31. august 2019 at Kevin Berg (20) og fire andre lokale ungdommer omkom.
De fem ungdommene var med på festivalen Høstsprell, hvor publikum fikk tilbud om å fly over festivalen og området rundt.
Ulykkesturen var den andre flyvningen denne dagen. Etter fem minutter i luften styrtet helikopteret. Også flygeren, som kom fra Sverige, omkom i ulykken.
Mandag denne uken kom rapporten fra Statens havarikommisjon. I den kommer det anbefalinger om skjerpede tiltak i bransjen.
Ett punkt går på rundflyvninger med passasjerer. Bransjen får kritikk for å ta for lett på slike turer.
– At helikopterselskap bruker feststemt ungdom og voksne til å drive mengdetrening for uerfarne piloter, er kynisk, sier Ronny Berg, far til avdøde Kevin.
MISTET LIVET: Kevin Berg (20) var en av fem ungdommer fra Alta som mistet livet under den tragiske helikopterulykken i Alta i 2019. Ungdommene var på festival denne sommerdagen, like utenfor byen.
Foto: privat
Den enkleste flygingen
Rapporten fra havarikommisjonen påpeker at turer rundt et festivalområde, konserter eller andre arrangement ses på som noe av det minst kompliserte en helikopterpilot kan utføre.
Det er en mindre krevende operasjon enn for eksempel å frakte last.
– Jeg skjønner at det er enklere å fly med passasjerer enn med last hengende under helikopteret. Men vi snakker tross alt om mennesker og deres liv, sier Ronny Berg.
HELIKOPTER: Vraket av helikopteret som havarerte i en fjellside utenfor Alta.
Foto: Tom Skoglund / Altaposten / NTBSightseeing med helikopter var et ekstratilbud for deltakere på musikkfestivalen, og hadde vært det i mange år. Ingen av de spente festivaldeltakerne visste at dette var mengdetrening for pilotene i helikoptrene.
Havarikommisjonen viser til pilotens flytid med det aktuelle helikopteret var kun 17 timer. De betrakter ham derfor som uerfaren.
– Både arrangør og selskap bør gi denne informasjonen tydelig til dem som vil delta på slike turer, slik at de vet at pilotene bruker passasjerene for å få mengdetrening, da de har lite erfaring, sier Berg.
– Så kan den enkelte vurdere risikoen det kan medføre.
Denne type mengdetrening er en generell praksis i bransjen over hele landet, og ikke kun for dette helikopterselskapet på denne festivalen.
Ber om nye rutiner
Havarikommisjonen er også kritisk til at passasjerturer på arrangement brukes som trening for de mer uerfarne pilotene. Nå ber de om at kravene må skjerpes.
– Vi mener de kanskje ikke har tatt god nok høyde for konsekvensene, sier Kåre Halvorsen, som er leder for luftfartsavdelingen i Statens havarikommisjon.
Havarikommisjonen er ikke uenig i bransjens syn på at slike type turer er de enkleste for pilotene. Samtidig peker de på at det er langt større konsekvenser av et uhell når du har folk om bord enn når du frakter last.
– Det er akkurat den biten vi er litt kritisk til. Vi mener at bransjen har tatt litt lett på dette med å gjøre sine risikovurderinger for slike type oppdrag, sier Halvorsen.
Kåre Halvorsen er leder for luftfartsavdelingen i Statens havarikommisjon. Han har selv vært på ulykkesstedet i Alta.
Foto: Kristina Kalinina / NRK– Vi synes vel også at opplæringen knyttet til det å fly med passasjerer er relativt tynn. Det at passasjerer er om bord, er i seg sjøl en utfordring for fartøysjefen, bare ved at de er der.
Havarikommisjonen mener Luftfartstilsynet må finne den beste praksisen for bransjen. En anbefaling er å legge inn et minimumskrav til timetall før man får fly med passasjerer.
– Dette er sertifiserte piloter
Til sammen er det fire anbefalinger som nå har havnet på Luftfartstilsynet sitt bord. Det er ikke avgjort hva en ny standard for passasjerturer vil inneholde ennå.
– Vi synes havarikommisjonen her har gjort en grundig jobb. Det ligger mye kunnskap bak, og dette er det viktig at både vi og operatørene følger opp. Det er vi klare for å gjøre, sier Lars Kobberstad, luftfartsdirektør og leder for Luftfartstilsynet.
Lars Kobberstad, luftfartsdirektør og leder for Luftfartstilsynet, sier seg enig i alle de fire anbefalingene havarikommisjonen har gitt dem.
Foto: LuftfartstilsynetHan ville imidlertid ikke brukt uttrykket «uerfaren» om pilotene som utfører passasjerturene.
– De som driver med kommersiell helikopterflyging, som i dette tilfellet, er piloter som har sertifikater for den type flyginger og som har gått igjennom en ganske streng og omfattende opplæring.
Kobberstad mener heller ikke det er rett å si at man tar for lett på sikkerheten.
– Vi opplever egentlig det motsatte: At alle operatører som vi fører tilsyn med, har et stort fokus på flysikkerhet og er opptatt av det.
– Vi setter sikkerheten først
Å få rapporten i fanget to og et halvt år etter at ulykken skjedde er også tungt for bransjen selv. Helitrans AS mistet en ung kollega i styrten.
– Dagen i dag har vært en tung dag for mange, spesielt gjennom at vi fortsatt sørger over tapet av en kjær kollega og fem passasjerer som ble brått revet bort fra oss i denne ulykken for over to år siden, skriver Ole Christian Melhus, administrerende direktør i Helitrans AS, i en melding til NRK.
Det var et Helitrans’ Airbus AS 350 helikopter som styrtet utenfor Alta 31. august 2019. Direktøren i Norges største helikopterselskap presiserer at denne helikoptertypen er en av verdens mest brukte og tryggeste innenlands helikopter.
Foto: Airbus, Handout, Tt Nyhetsbyrån / NTB scanpixHan skal gå nøye gjennom rapporten de neste dagene, men vil presisere at selskapet ikke tar lett på sikkerheten – heller ikke på rundflyginger.
– Det er en operasjon som på lik linje med andre operasjoner blir sikkerhetsvurdert i forkant. Og vi har en hel rekke prosedyrer og vurderinger som gjøres for å sikre at sikkerheten er på et høyt nivå, sier Melhus.
– Piloten i dette tilfellet har en solid og profesjonell kommersiell helikopterutdannelse bak seg, inkludert utsjekk på Airbus H125 på fabrikken.
Nylig har Helitrans kjøpt to nye helikoptersimulatorer for å tilby sine piloter bedre trening.
Etter at denne saken ble publisert, har Melhus gitt flere utfyllende kommentarer til NRK. Han skriver blant annet at selskapet forholder seg til interne krav og krav satt av Luftfartstilsynet, i tillegg til bransjestandarden.
– Hva tenker du om at det nå anbefales å lage en mer skjerpet standard for bransjen for slike rundflyginger?
– Vi ønsker alle vurderinger velkommen, hvor det kan bidra til økt sikkerhet. Blir det en prosess som skal pågå knyttet til dette, så ønsker vi å være delaktig, og vi vil naturligvis etterleve konklusjonen og anbefalinger av en slik prosess sammen med resten av bransjen.