Statsadvokaten velger å ikke straffeforfølge selskapet Helitrans AS eller piloten som døde i helikopterulykken i år 2019. Begge hadde status som mistenkt av politiet.
Det var under festivalen Høstsprell at fem lokale ungdommer betalte for å fly med helikopter over festivalen og området rundt.
Ulykkesturen var den andre flygingen i dette området denne lørdagen 31. august.
Etter fem minutter oppe i luften styrtet helikopteret ved et fjellområde like sør for Alta sentrum. De fem ungdommene om bord og den svenske piloten omkom.
Har etterforsket i lang tid
Politiadvokat Hanne Bernhardsen i Finnmark politidistrikt melder i en pressemelding fredag ettermiddag at ulykken har vært gjenstand for en svært omfattende etterforskning av politiet og en grundig undersøkelse av havarikommisjonen.
Konstituert statsadvokat Jørn H. Bremnes sier til NRK at avgjørelsen om henleggelse ble tatt 22. juli i år. Først i dag ble dette offentlig kjent.
– Saken mot piloten er henlagt på grunn av mistenktes død, mens saken mot Helitrans AS er henlagt som intet straffbart forhold bevist, sier Bremnes.
Ifølge han ligger det ingen vurderinger av skyld rettet mot piloten fra politiets side.
– Det er en erkjennelse av at når han er død, så kan man ikke ivareta de rettssikkerhetsgarantier som mistenkte normalt skal ha, nemlig å kunne forklare seg om hendelsesforløpet og hvordan han opplevde situasjonen.
Mistanken mot selskapet som eide helikopter, sier Bremnes følgende:
– Når det gjelder Helitrans AS har påtalemyndigheten vurdert at det ikke foreligger grunnlag for straffansvar for selskapet, verken etter lufttransportloven eller etter straffeloven. En kan ikke se at selskapet, eller noen som har opptrådt på vegne av selskapet, har opptrådt på en slik måte at det kan lede til straffansvar for foretaket.
NRK har vært i kontakt med en av de etterlatte etter ulykken, men vedkommende vil foreløpig ikke kommentere henleggelsen.
Det ble igangsatt en stor redningsaksjon da helikopteret fra Helitrans styrtet i et fjellområde i Alta 2019.
Foto: Andrè Bendixen / NRKLiv kunne vært reddet
Tidligere i år kom Havarikommisjonen med sin rapport.
I rapporten kommer det fram at et krasjbeskyttet drivstoffsystem trolig kunne reddet livet til de seks om bord.
Muligheten for å overleve ulykken ville vært stor dersom det ikke hadde blitt brann i helikopteret kort tid etter det styrtet. Det ble ikke funnet tekniske feil.
– I det ligger det også at om der hadde vært et krasjbeskyttet drivstoffsystem montert, så ville utfallet muligens vært noe helt annet, sier Kåre Halvorsen i Havarikommisjonen.
Havarikommisjonen anbefaler nå at man ikke skal ta turer med passasjerer i helikopter som ikke har systemet.
Havarikommisjonen var flere ganger på ulykkesstedet for å gjøre undersøkelser.
Foto: Erlend Hykkerud / NRKFant ikke tekniske feil
Undersøkelsene i ettertid kom ikke fram til tekniske feil på helikopteret som kan være med på å forklare ulykken.
Kommisjonen konkluderer årsaken til ulykken med fenomenet «servo transparancy». I rapporten står det at dette er en kjent begrensning for denne helikoptertypen, som kan komme uventet på flygere.
Ulykken ved den lille fjelltoppen Skoddevarre i Alta skjedde med at helikopteret gikk ned og i en svak høyresving i lav høyde. Kommisjonen presiserer at «helikopteret hadde høy masse og en økende hastighet. Samlet legger dette til rette for at fenomenet kan oppstå».
Når fenomenet oppstår må piloten avlaste rotorsystemet, forklarer Kåre Halvorsen i Havarikommisjonen.
– Måten man gjør det på er å gå ned i høyde for å ikke beholde den store belastningen på rotorsystemet. Når det da er lavt over bakken, så har du ikke så mye høyde å bli kvitt. Så når helikopteret var så lavt som dette, ville det være vanskelig å komme seg ut av en slik situasjon i tide.
Det hydrauliske systemet i helikopteret ble da overbelastet – og helikopteret vanskelig å kontrollere.
– Og høyden over bakken var såpas lav at piloten ikke klarte å gjenvinne kontrollen før helikopteret traff bakken.
Halvorsen påpeker at piloten i helikopteret var i ferd med å få kontroll på helikopteret. Dermed ble det ikke en «høyenergiulykke».
– Det vil si at det traff ikke bakken med veldig stor kraft, hverken framover eller rett ned.
- Les også:
