Hopp til innhold

– Det er nok ikke slik det er

Tidligere styreleder i sameforening reagerer på uttalelser fra enkeltindivider som gir seg ut for å representere flertallet.

Knut Sivertsen gir seg ikke i kampen om å få posten fram til gården sin
Foto: Sander Andersen (arkivfoto / NRK

Tidligere styreleder i Sálto Bihtámsámij Særvi/Salten Pitesamiske Forening Knut Sivertsen fra Beiarn i Nordland reagerer på uttalelsen til Finn Strand der han sier at arbeidet som de har nedlagt for å bevare og arbeide for pitesamisk kultur er fåfengt.

– Det skjer ikke noe, og vi får heller ikke informasjon. Og når vi spør blir vi avvist, sa tidligere styreleder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Finn Strand til NRK 3. september.

Les også: Misfornøyde pitesamer

Vantro

Tidligere styreleder i Sálto Bihtámsámij særvi/Salten Pitesamiske forening reagerer med vantro på oppslaget.

– Rent personlig oppfatter jeg ikke situasjonen som den blir presentert. Jeg opplever ikke at det er noe motsetningsforhold blant oss pitesamer. Videre viser jeg til oppslaget styret i Sálto Bihtámsámij særvi/Salten Pitesamiske forening har fattet, noe jeg støtter. Uttalelsen til Finn Strand får stå for hans regning. Jeg opplever det ikke sånn. Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen Strand kommer med.

Knut Sivertsen sier at det pitesamiske miljøet er veldig sårbart, og han er derfor redd for at dette skader mere enn det gagner.
– Det er i alle fall ikke heldig med slike uttalelser som dette. Vi er så få at vi bør unngå slike ting.

Styrevedtaket

På møte i styret for Sálto Bihtámsámij Særvi/Salten pitesamiske forening 10. september ble følgende uttalelse enstemmig vedtatt:
«Styret i Salten pitesamiske forening ønsker å presisere at Finn Strands og John Moens uttalelser i media i den senere tid er deres personlige meninger og har ingen rot eller støtte i det pitesamiske miljøet som foreningen representerer."

Ikke furten

Finn Strand står for sine uttalelser i media, og mener situasjonen nok er som han beskriver.
– Jeg fatter ikke at de kan si noe slikt. Hvorfor er det så mange som har meldt seg ut av foreninga, spør Finn Strand. – Vi må jo få rede på hav som skjer, legger Strand til og nevner mange som har meldt seg ut av foreninga.

Finn Strand og hans medsammensvorne har mange jern i ilden

Finn Strand

Foto: Harrieth Aira/NRK

Er du furten siden du ikke lenger er med i styret i foreningen og i stiftelsen Duoddara Ráfe?

– Nei. Fort all del ikke. Man kan jo si at man er satt på båsen siden de nærmest går bak ryggen min. Jeg vet jo ikke hva som skjer. Derfor reagerer jeg som jeg gjør.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK