Hopp til innhold

– Bra nivå på samiske skiløpere

Helgas Samiske mesterskap (SM) på ski i Enare i Finland viser at det står bra til med samisk skiidrett.

Samisk mesterskap på ski 2013

Flere av de aktuelle jentene til AWG-troppen ser ut til å være veldig sterke.

Foto: Pressebilde / SVL

Olav Verstad

Olav Verstad.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tror at nivået på den samiske troppen til Arctic Winter Games (AWG) 2014 skal være bedre og mer slagkraftig enn den vi sendte til lekene for to år siden. Derfor har jeg tro på et spennende AWG med en god medaljefangst, sier Olav Verstad.

Han er leder i utvalget i Samenes idrettsforbund Norge, som styrer med uttaket av det samiske skilaget til AWG 2014.

Helgas SM på ski er det viktigste rennet for uttak til Arctic Winter Games 2014 i Fairbanks, Alaska, USA. Lekene går av stabelen 15. til 22. mars 2014.

Under fredagens klassiske renn var det regn og dette ga store smøreutfordringer for løperne. Lørdag og søndag var værmessig fine dager.

Lørdag var det reingjeterkonkurranse, og søndagens parstafetter ble arrangert i flott solskinn.

Sápmi hevder seg stadig dårligere

Sápmi deltok i AWG for første gang i 2004. Da ble det 23 medaljer (6 gull, 10 sølv og 7 bronsje). Etter det har resultatene blitt stadig dårligere . Det foreløpige bunnivået ble nådd under lekene for to år siden, og da tok Sápmi 13 medaljer (4 gull, 4 sølv og 5 bronse).

Trond Sandelin

Sápmis smøresjef i AWG 2012, Trond Sandelin.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tror jo at vi kunne ha stilt et enda sterkere lag om vi hadde hatt en litt annen uttaksprosedyre. Det uttalte smøresjef i Sápmis langrennstropp Trond Sandelin under lekene i Whitehorse.

Sandelin mener det blir feil å velge hele langrennstroppen allerede ett år før de arktiske vinterlekene arrangeres og at en annen uttaksprosedyre kunne ha gitt flere samiske medaljer.

Verstad går ikke med på at resultatene for to år siden var så dårlige, men han er enig i at det vil være en god idè å se på uttaksprosedyrene.

– Nå har vi forsåvidt ikke hatt en så stor nedtur som sådan. Medaljehøsten sist var nok ikke av det beste vi har vært med på, men utifra de målsetningene vi hadde før lekene så klarte vi dem akkurat. Vi har nok noe høyere mål til lekene i 2014 etter de resultatene som er oppnådd under helgas SM, opplyser Verstad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ski, Arctic Winter Games AWG 2012

AWG i Whitehorse, Yukon, Canada ble resultatmessig det dårligste mesterskapet for Sápmi så langt.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ønsker et slagkraftig lag

Berit Ranveig Nilssen er leder for Team Sápmi 2014, som vil bestå av et langrennlag (jenter/gutter) og et jentelag i innendørsfotball.

Berit Ranveig Nilssen

Berit Ranveig Nilssen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Etter reglementet til Samenes idrettsforbund skal vi velge et skilag til Arctic Winter Games 2014 innen èn måned etter Samisk mesterskap. For to år siden fikk vi mye kritikk for nettopp det at laget ble tatt ut altfor tidlig og at vi derfor ikke klarte å stille med de beste løperne under AWG, forklarer Nilssen.

Hun opplyser at de som jobber med neste års AWG innen to uker vil bli innkalt til et møte, og da vil veien videre diskuteres.

– På dette møtet deltar representanter for Samenes idrettsforbund i Norge, Sverige og Finland. Vi vil blant annet diskutere uttaket av langrennslaget. For oss er det selvsagt viktig å få et mest mulig slagkraftig langrennslag, som forhåpentligvis vil hevde seg bra i Alaska, understreker Nilssen.

24 løpere reiser til Alaska

Olav Verstad opplyser at de nå kommer til å innstille 36 løpere til AWG 2014. Blant disse løperne vil både Norge, Sverige og Finland være representert.

I hver klasse nomineres det seks løpere nå. Disse navnene kommer i løpet av en måned. Så blir da det endelige uttaket av de fire i hver klasse som får dra gjort senere i år.

Klassene er de som er født 96/97, 98/99 og 2000/2001. Altså nomineres nå 18 jenter og 18 gutter, som da blir til 12 jenter og 12 gutter som får reise.

– Jeg har allerede innstillingen klar, men det vil ikke være særlig lurt av meg å gå ut med noen navn. Vi regner med at navnene kan bli offentliggjort i løpet av våren. Til høsten vil den endelige troppen være klar, forteller Verstad.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK