Hopp til innhold

Får kritikk for utøverutvelgelse

Porsanger-idrettslaget IL STIL kritiserer Samisk Idrettsforbund for måten man velger ut utøvere til Arctic Winter Games. – Vi må sende de beste, er forbundslederens svar.

AWG 2012

Berit Rannveig Nilssen er leder for SVL-N (Sámi Válaštallanlihttu - Samisk Idrettsforbund) på norsk side. Idrettsforbundet hennes får nå kritikk for at de aldri sender enkelte utøvere til arktiske vinterleker, til tross for utøverene deltar på alle av SVLs idrettsarrangementer. Her er hun flaggholder under Arctic Winter Games 2012 i Whitehorse i Canada.

Foto: Sander Andersen / NRK

Det samiske idrettsforbundet på norsk side, SVL-N, blir kritisert for å ignorere enkelte utøvere i forhold til hvem som blir sendt til Arctic Winter Games (AWG) (ekstern lenke).

Kritikken fra Idrettslaget STIL dreier seg i hovedsak om at SVL-N har sendt enkelte utøvere både to og tre ganger til AWG.

Andre utøvere blir derimot ikke sendt til AWG – til tross for at disse utøverene skal ha deltatt på alle idrettsarrangementene som SVL-N arrangerer.

SVL-N-leder Berit Rannveig Nilssen avviser kritikken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fotball, Sápmis gullag i Arctic Winter Games 2012

Fra Arctic Wintergames 2012: Sápmis jentelag i fotball tok gull.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– De beste må delta

SVL-N-leder Berit Rannveig Nilssen sier hun er positiv til at det samiske idrettsforbundet får innspill fra ulike hold, til hvordan man jobber innad forbundet – også i forhold til utøverutvelgelser.

Hva gjelder utvelgelsene til AWG, forklarer hun at det er hovedsakelig to kriterier for å bli evaluert til å sendes dit.

– For det første må utøverne ha deltatt på de samiske idrettsarrangementene. Det andre punktet er utøvernes prestasjoner – hvor godt de har gjort det i disse arrangementene. Det er de to viktigste punktene, sier Nilssen.

Det har hittil ikke lyktes NRK å få kommentar fra representanter fra Porsanger-idrettslaget IL STIL, som har fremsatt kritikken mot SVL-N.

NRK er kjent med at denne saken skal drøftes på SVL-Ns årsmøte som pågår denne helgen (ekstern lenke).

Fått kritikk tidligere

Trond Sandelin

Trond Sandelin.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tidligere har leder i Sápmis skismørerteam, Trond Sandelin, kritisert utvelgelsen av hvilke skiløpere som får representere Sápmi.

Kritikken han kom med, dreide seg blant annet om tidspunktet for utvelgelsen – nemlig at skiløperne blir plukket ut lenge før AWG starter.

Skiløperne har blitt plukket ut til å delta, rundt et halvt år før lekene tar til.

Hør intervju her (på samisk) / guldal jearahallama:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK