Hopp til innhold

Sápmi er en lilleputt i AWG

Til tross for ny samisk medaljerekord ligger Team Sápmi helt nederst i medaljestatistikken i Arctic Winter Games.

Samisk gullfeiring i fotball

Sápmi hevder seg bra i de to idrettsgrenene der de er med. Blant annet kunne fotballjentene juble over gull.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Rundt totusen ungdommer fra ni forskjellige områder i det sirkumpolare nord deltok i Arctic Winter Games i Fairbanks, Alaska, USA. Lekene gikk av stabelen 15. til 22. mars i år.

Hundekjøring - Arctic Winter Games

Sledehundekjøring er en av de mange idrettsgrenene der Sápmi ikke har med deltakere.

Foto: Sadie Grover / Arctic Winter Games

Team Sápmi stilte med 33 utøvere, 24 langrennsløpere og ni jentefotballspillere. Dette er den desidert minste troppen i AWG.

Til sammenligning stilte Alaska med hele 359 utøvere. De hadde med deltakere i samtlige av de tjue hovedidrettsgrenene, som er med i Arctic Winter Games.

Disse tjue grenene er: ski alpint, arktiske idretter, badmington, basketball, skiskyting (med ski, med truger), langrenn, curling, Dene Games, sledehundeløp, kunstløp, rytmisk sportsgymnastikk, ishockey, innendørsfotball, snøbrett, Speed Skating, bordtennis, volleyball og bryting.

Mer enn 200 medaljer

I Arctic Winter Games er det totalt antall medaljer som bestemmer hvilken plassering et lag får i medaljeoversikten. Det ble delt ut tilsammen 795 medaljer i løpet av årets arktiske vinterleker.

I denne samennhengen ruler Alaska med sine 202 medaljer. Av disse ble det 68 gull, 60 sølv og 74 bronse.

På andre plass er russiske Jamal med 134 medaljer, 55 gull, 58 sølv og 21 bronse.

Alberta North, Canada, følger på tredje plass med 129 medaljer. De tok henholdsvis 46 gull, 49 sølv og 34 bronse.

Snowboard - Arctic Winter Games

Snowboard er en populær idrett i Arctic Winter Games, men her har Sápmi ingen deltakere.

Foto: Pressebilde / Arctic Winter Games

Northwest Territories, Canada, tok tilsammen 86 medaljer. 25 gull, 27 sølv og 34 bronse.

Yukon, Canada, tok 85 medaljer. 22 gull, 25 sølv og 38 bronse.

Grønland kom på sjette plass i medaljestatistikken med sine 60 medaljer. Av disse ble det 23 gull, 23 sølv og 14 bronse.

Nunavut, Canada, tok tilsammen 32 medaljer. Det ble 6 gull, 7 sølv og 19 bronse.

Nunavik Quebec, Canada, hadde en total medaljefangst på 31. 7 gull, 11 sølv og 13 bronse.

Sápmi tok flere gull enn de to sist nevnte, men havnet nederst i medaljestatistikken på grunn av et lavere totalantall medaljer.

Samiske utøvere kunne juble over 13 gull, 5 sølv og 7 bronse. Det vil si totalt 25 medaljer.

Dette er rekord siden Sápmi ble med i Arctic Winter Games i 2004.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.