Hopp til innhold

Sápmi er en lilleputt i AWG

Til tross for ny samisk medaljerekord ligger Team Sápmi helt nederst i medaljestatistikken i Arctic Winter Games.

Samisk gullfeiring i fotball

Sápmi hevder seg bra i de to idrettsgrenene der de er med. Blant annet kunne fotballjentene juble over gull.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Rundt totusen ungdommer fra ni forskjellige områder i det sirkumpolare nord deltok i Arctic Winter Games i Fairbanks, Alaska, USA. Lekene gikk av stabelen 15. til 22. mars i år.

Hundekjøring - Arctic Winter Games

Sledehundekjøring er en av de mange idrettsgrenene der Sápmi ikke har med deltakere.

Foto: Sadie Grover / Arctic Winter Games

Team Sápmi stilte med 33 utøvere, 24 langrennsløpere og ni jentefotballspillere. Dette er den desidert minste troppen i AWG.

Til sammenligning stilte Alaska med hele 359 utøvere. De hadde med deltakere i samtlige av de tjue hovedidrettsgrenene, som er med i Arctic Winter Games.

Disse tjue grenene er: ski alpint, arktiske idretter, badmington, basketball, skiskyting (med ski, med truger), langrenn, curling, Dene Games, sledehundeløp, kunstløp, rytmisk sportsgymnastikk, ishockey, innendørsfotball, snøbrett, Speed Skating, bordtennis, volleyball og bryting.

Mer enn 200 medaljer

I Arctic Winter Games er det totalt antall medaljer som bestemmer hvilken plassering et lag får i medaljeoversikten. Det ble delt ut tilsammen 795 medaljer i løpet av årets arktiske vinterleker.

I denne samennhengen ruler Alaska med sine 202 medaljer. Av disse ble det 68 gull, 60 sølv og 74 bronse.

På andre plass er russiske Jamal med 134 medaljer, 55 gull, 58 sølv og 21 bronse.

Alberta North, Canada, følger på tredje plass med 129 medaljer. De tok henholdsvis 46 gull, 49 sølv og 34 bronse.

Snowboard - Arctic Winter Games

Snowboard er en populær idrett i Arctic Winter Games, men her har Sápmi ingen deltakere.

Foto: Pressebilde / Arctic Winter Games

Northwest Territories, Canada, tok tilsammen 86 medaljer. 25 gull, 27 sølv og 34 bronse.

Yukon, Canada, tok 85 medaljer. 22 gull, 25 sølv og 38 bronse.

Grønland kom på sjette plass i medaljestatistikken med sine 60 medaljer. Av disse ble det 23 gull, 23 sølv og 14 bronse.

Nunavut, Canada, tok tilsammen 32 medaljer. Det ble 6 gull, 7 sølv og 19 bronse.

Nunavik Quebec, Canada, hadde en total medaljefangst på 31. 7 gull, 11 sølv og 13 bronse.

Sápmi tok flere gull enn de to sist nevnte, men havnet nederst i medaljestatistikken på grunn av et lavere totalantall medaljer.

Samiske utøvere kunne juble over 13 gull, 5 sølv og 7 bronse. Det vil si totalt 25 medaljer.

Dette er rekord siden Sápmi ble med i Arctic Winter Games i 2004.

Korte nyheter

  • - Må effektivisere våre møter

    Det nest største partiet på Sametinget, Nordkalottfolket, mener man må effektivisere møtene på Sametinget og spare penger der. - Vi ser en realnedgang på sametingets budsjett neste år, men vi kan ikke la dette gå utover arbeidet med samisk språk og kultur, men ta dette over vår egen politiske drift, mener Sametingsrepresentant Vibeke Larsen i Nordkalottfolket. Hør Larsen her:

    Det nest største partiet på Sametinget, Nordkalottfolket, mener man må effektivisere møtene på Sametinget og spare penger der.
  • - Vi er kjempefornøyd

    Ronny Wilhelmsen, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Sametinget er kjempefornøyd med budsjettforslaget regjeringen har lagt frem. - Her får vi en økning neste år på 22 millioner kroner til Sametinget, som jeg er kjempefornøyd med, sier Wilhelmsen. Hør intervjuet her:

    Ronny Wilhelmsen, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Sametinget er kjempefornøyd med budsjettforslaget regjeringen har lagt frem.
  • Stuora váikkuhusat ruoššabealde sámi studeanttaide

    Olgoriikka studenttat gártet máksit go galget studeantan Norggas. Dát ii guoskka studeanttaide geat bohtet EØS-riikkain dahje Sveitsas. Dát boahtá ovdan stádabušeahttaárvalusas maid ráđđehus almmuhii otne. Norga lea okta dain moatti riikkain máilmmis gos olgoriikkastudeanttat eai leat dárbbašan máksit. – Mun in doarjjo dán, ja dás leat stuora váikkuhusat Sámi Allaskuvlla rekrutteremii ruoššabealde Sámis ja riikkain mat eai leat EU/ EØS siskkobealde. Dan dadjá Sámi Allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars.

    Samisk høgskole
    Foto: Berit Solveig Gaup / NRK