Hopp til innhold

80 prosent av kunsten forsvinner

RiddoDuottarMuseat har allerede begynt å lete etter et sted hvor kunsten fra De samiske samlinger kan flyttes.

De samiske samlinger

De samiske samlinger i Karasjok kan snart bli uten kunst og de fleste andre eiendeler.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Karen Elle Gaup

Museumsdirektør Karen Elle Gaup.

Foto: NSR

– Vi har allerede henvendt oss til Porsanger kommune, Kautokeino kommune og Karasjok kommune for å finne ut om de har et sted der vi midlertidig kan oppbevare kunsten fra De samiske samlinger, forteller museumsdirektør Karen Elle Gaup ved RiddoDuottarMuseat.

Hun og de åtte andre ansatte i De samiske samlinger har allerede begynt å forberede seg til 1. januar 2014, da avtalen mellom RiddoDuottarMuseat og De samiske samlinger går ut.

– Det eneste stedet vi har fått svar fra er Kautokeino kommune. Vi skal ut av lokalene her i Karasjok innen 31. desember 2013, opplyser Gaup.

Rundt 720 kunstverk skal flyttes

De samiske samlinger i Karasjok ble etablert i 1972, og har vært en del av RiddoDuottarMuseat etter at fire samiske museer ble konsolidert i 2006.

I lokalene til museet er det lagret rundt 900 kunstverk, og en god del av dette er kjøpt inn under Sametingets innkjøpsordning for samisk samtidskunst.

Det som blir igjen er det som var i bygningen før 1. mai 2006, da konsolideringen mellom De samiske samlinger i Karasjok, Kautokeino bygdetun, Porsanger museum i Lakselv og Kokelv sjøsamiske museum i Kvalsund skjedde.

– Rundt 80 prosent av kunsten vil bli flyttet. De tilhører Sametingets innkjøpsordning for samtidskunst, forklarer Gaup. Dette betyr at rundt 720 kunstverk skal flyttes fra museet i Karasjok til et annet sted.

Thoralf Henriksen

Styreleder Thoralf Henriksen.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

Styreleder i eierstyret for De samiske samlinger i Karasjok, Thoralf Henriksen stiller seg undrende til at kunsten og andre eiendeler nå skal flyttes fra museet i Karasjok.

– Hvor skal de hente dette? Det er jo ikke avklart hva som er Sametingets eiendom. De må først komme med dokumentasjon på hva de faktisk eier. Kunsten befinner seg i vårt anlegg og derfor må de komme med dokumenter som viser at de eier dette, sier Henriksen.

Er det ikke klart hva Sametinget har kjøpt inn?

– Det er ikke Sametinget som har kjøpt inn kunsten. Det er kjøpt med statlige midler. Det er staten som har bevilget penger til innkjøp av kunst og det står ikke noen steder at kunsten er Sametingets eiendom, hevder Henriksen.

Sagt opp avtalen med RiddoDuottarMuseat

Det er eierstyret for De samiske samlinger som i sommer sa opp avtalen med RiddoDuottarMuseat. Avtalen går ut 1. januar 2014.

Etter at RiddoDuottarMuseat har «blitt jaget på dør» har de sagt opp både forsikringsavtaler på brann og tyveri. Også avtalen med strømleverandøren er sagt opp. Disse avtalene opphører per 31. desember 2013.

– Vi har fått en frist til 19. november å svare på Sametingets forslag til løsning. Det som er skremmende her er at Sametinget ikke har brydd seg om kritikken som har kommet fra eierstyret allerede fra 2009. Dette har ikke Sametinget brydd seg om, sier Henriksen.

Han hevder at det etter stiftelsesloven er eierstyret for De samiske samlinger som har ansvaret for å ta vare på alt som måtte finnes inne i stiftelsens eiendom.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK