Hopp til innhold

Buorre álbmotbeaivvi!

Kronprinsparet er på plass i hjertet av Sápmi. Og for første gang vil kronprinsen og kronprinsessen gjøre det samme som mange samer: Pynte seg med kofte.

Kronprinsparet på vidda
Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Sameflagget og Norges flagg
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi var så heldige at vi begge to fikk kofter da vi giftet oss i 2001. Disse tar vi nok på oss, sier kronprinsesse Mette-Marit til NRK Sámi Radio.

I dag skal paret feire samenes nasjonaldag i Karasjok. Og lurer du på hvordan man skal si "til lykke med dagen" på samisk i dag, her er ordene:

- Buorre álbmotbeaivvi

Dagen markeres i blant annet Tromsø, Harstad, Bodø, Bergen og Oslo.

Oslo-ordfører Fabian Stang inviterer 250 gjester til frokost på Rådhuset.

- Mye å tilføre hverandre

For første gang tar de kongelig del i feiringen av 6. februar. Dette er 16. gang dagen markeres.

– Jeg tror at samer og nordmenn har mye å tilføre hverandre i det å leve sammen i felleskap og respekt med mulighetenes blikk, sier kronprins Haakon.

Under besøket i Kautokeino brukte kronprinsen begrepet "samefolkets dag". Mange synes dette er den riktigste måten å betegne 6. februar på. Sametinget som er samenes folkevalgte organ, bruker derimot "samenes nasjonaldag".

- En nasjon er en gruppe mennesker som har felles historie, kultur og språk. Samefolket i fire land er en nasjon. Noen blander dette sammen med begrepet "nasjonalstat", og det er ikke snakk om dette. For å unngå begrepsdiskusjonen hver gang, kunne vi bare ha brukt "sámi álbmotbeaivi", sier lederen i Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo til NRK.

Kongetro

Samenes forhold til Kongehuset har alltid vært varmt. Og det hjelper godt i dag når temperaturen kryper ned mot minus 30 grader .

Kronprinsparet på skutertur

Johan Logje møtte kronprinsparet torsdag.

Foto: Kjell Are Guttorm

- Jeg har truffet kong Olav. Jeg var her i 1969 da kronprins Harald og kronprinsesse Sonja var her. Det er alltid like stort. Nå får jeg også møte vår neste konge og dronning, sier 83-åringen Johan Logje.

Han har et ønske om at kronprinsparets barn en gang vil komme til Sápmi og reinflokken i Kautokeino.

I dag besøker kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit Karasjok. Her vil de høre "Sámi Soga lávla". Denne sangen som er blitt samefolkets sang, ble skrevet i 1906 av samenes første stortingsrepresentant Isak Saba .

Litterturforsker Harald Gaski ved Universitetet i Tromsø sier sangens siste strofe vekker reaksjoner i dag.

- Den debatteres og holdes fram som et nasjonalistisk og ikke-aksepterbart krav eller ønske: “Sameland for samene!” For Saba var det imidlertid maktpåliggende å slåss mot den påtvungne assimilasjonen som var offisiell norsk politikk ved begynnelsen av 1900-tallet, der fornorskningens mål var å tilintetgjøre samisk språk og kultur, forklarer Gaski.

LES OGSÅ: Samefolkets sang – i god nasjonalsang-tradisjon

Sameflaggets mor

Det samiske flagget i blått, gult, grønt og rødt er også blitt kjent i Norge og andre steder i verden.

Kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn har formgitt flagget.

– Solen gir liv til jorden. Slik beskriver hun selv flagget .

Sirkelen midt i symboliserer solen og månen, og dette skal uttrykke samene som et naturfolk.

Sámi álbmotbeaivi som offisielt oversettes til samenes nasjonaldag, ble feiret for første gang i 1993 . Den gang ble daværende sametingspresident Ole Henrik Magga spurt om ikke dette kunne vekke voldelig nasjonalisme blant samene, svarte han slik:

Kong Harald med sametingspresident Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga og Kong Harald i 1997.

Foto: NRK

- Samene aldri har hatt slike metoder og målsetninger. Og det må være slik at vi, alle urfolk må kunne bringe frem musikken, historien, snakke språket på offentlige steder uten å bli beskyldt for å være nasjonalist.

SLIK FEIRES DAGEN NORGE RUNDT: Dette skjer på nasjonaldagen

BAKGRUNN: Mer om 6. februar

Korte nyheter

  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK