Buorre álbmotbeaivvi!

Kronprinsparet er på plass i hjertet av Sápmi. Og for første gang vil kronprinsen og kronprinsessen gjøre det samme som mange samer: Pynte seg med kofte.

Kronprinsparet på vidda
Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Sameflagget og Norges flagg
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi var så heldige at vi begge to fikk kofter da vi giftet oss i 2001. Disse tar vi nok på oss, sier kronprinsesse Mette-Marit til NRK Sámi Radio.

I dag skal paret feire samenes nasjonaldag i Karasjok. Og lurer du på hvordan man skal si "til lykke med dagen" på samisk i dag, her er ordene:

- Buorre álbmotbeaivvi

Dagen markeres i blant annet Tromsø, Harstad, Bodø, Bergen og Oslo.

Oslo-ordfører Fabian Stang inviterer 250 gjester til frokost på Rådhuset.

- Mye å tilføre hverandre

For første gang tar de kongelig del i feiringen av 6. februar. Dette er 16. gang dagen markeres.

– Jeg tror at samer og nordmenn har mye å tilføre hverandre i det å leve sammen i felleskap og respekt med mulighetenes blikk, sier kronprins Haakon.

Under besøket i Kautokeino brukte kronprinsen begrepet "samefolkets dag". Mange synes dette er den riktigste måten å betegne 6. februar på. Sametinget som er samenes folkevalgte organ, bruker derimot "samenes nasjonaldag".

- En nasjon er en gruppe mennesker som har felles historie, kultur og språk. Samefolket i fire land er en nasjon. Noen blander dette sammen med begrepet "nasjonalstat", og det er ikke snakk om dette. For å unngå begrepsdiskusjonen hver gang, kunne vi bare ha brukt "sámi álbmotbeaivi", sier lederen i Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo til NRK.

Kongetro

Samenes forhold til Kongehuset har alltid vært varmt. Og det hjelper godt i dag når temperaturen kryper ned mot minus 30 grader .

Kronprinsparet på skutertur

Johan Logje møtte kronprinsparet torsdag.

Foto: Kjell Are Guttorm

- Jeg har truffet kong Olav. Jeg var her i 1969 da kronprins Harald og kronprinsesse Sonja var her. Det er alltid like stort. Nå får jeg også møte vår neste konge og dronning, sier 83-åringen Johan Logje.

Han har et ønske om at kronprinsparets barn en gang vil komme til Sápmi og reinflokken i Kautokeino.

I dag besøker kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit Karasjok. Her vil de høre "Sámi Soga lávla". Denne sangen som er blitt samefolkets sang, ble skrevet i 1906 av samenes første stortingsrepresentant Isak Saba .

Litterturforsker Harald Gaski ved Universitetet i Tromsø sier sangens siste strofe vekker reaksjoner i dag.

- Den debatteres og holdes fram som et nasjonalistisk og ikke-aksepterbart krav eller ønske: “Sameland for samene!” For Saba var det imidlertid maktpåliggende å slåss mot den påtvungne assimilasjonen som var offisiell norsk politikk ved begynnelsen av 1900-tallet, der fornorskningens mål var å tilintetgjøre samisk språk og kultur, forklarer Gaski.

LES OGSÅ: Samefolkets sang – i god nasjonalsang-tradisjon

Sameflaggets mor

Det samiske flagget i blått, gult, grønt og rødt er også blitt kjent i Norge og andre steder i verden.

Kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn har formgitt flagget.

– Solen gir liv til jorden. Slik beskriver hun selv flagget .

Sirkelen midt i symboliserer solen og månen, og dette skal uttrykke samene som et naturfolk.

Sámi álbmotbeaivi som offisielt oversettes til samenes nasjonaldag, ble feiret for første gang i 1993 . Den gang ble daværende sametingspresident Ole Henrik Magga spurt om ikke dette kunne vekke voldelig nasjonalisme blant samene, svarte han slik:

Kong Harald med sametingspresident Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga og Kong Harald i 1997.

Foto: NRK

- Samene aldri har hatt slike metoder og målsetninger. Og det må være slik at vi, alle urfolk må kunne bringe frem musikken, historien, snakke språket på offentlige steder uten å bli beskyldt for å være nasjonalist.

SLIK FEIRES DAGEN NORGE RUNDT: Dette skjer på nasjonaldagen

BAKGRUNN: Mer om 6. februar

Korte nyheter

  • Passiiva borgguheapmi ja borasdávda

    Nissonolbmuin lea stuorát riska buohccát čižžeborasdávdii, jos leat mánnán gillán passiiva borgguheamis. Dan leat Romssa árktalaš universitehta dutkit gávnnahan, čállá Forskning.no. Dutkit leat čuvvon 46 000 nissonolbmo máŋgalot jagi ja leat gávnnahan, ahte čieža proseantta borasdávddain livčče sáhttán vealtat, jos vánhemat eai livčče borgguhan. Dutkamuš lea almmuhuvvon borgemánus International Journal of Epidemiology áigečállagis.

    Et barn i røykeområde
    Foto: FrÈdÈric Cirou / Frederic Cirou / PhotoAlto
  • Ođđa musihkkašáŋŋer

    Polardegos lea ráhkadan ođđa musihkkašáŋŋera pandemiija áiggis. Samplebaserejuvvon Punkan gohčodit dan.

    Eks-Joddski, gii lei Tungtvann joavkkus ovdal, muitala ahte sis eai lean dákkár plánat oabanassiige. Muhto de galggai ráppet ritmmaide maid produseanta Salvador lei bidjan oktii.

    – Dat ii lean vejolaš, go dat lei punka. Nu ahte moai smiehtaime ahte dalle moai ráhkadetne punka. Das beare šattai eanet, ja fáhkka ledje munnos doarvái šuoŋat guokte álbumii ja vel olles joavku mielde, čaibmá Jørgen.

    Biru Baby lávlu, Hánná Rein, maid lea mielde joavkkus. Sus leamaš somá studios, muhto muitala ahte su mielas orui prošeakta oalle ártet go jerre su mielde.

    – Mun smihtten “Mii birui bat dát lea. Mun in leat goassige gullan dákkár ártegis musihkka” muitala Hánná.

    Dál go musihkka lea almmuhuvvon, de leaba ovtta oaivilis. Dá lea justa dat musihkka maid máilbmi dál dárbbaša.

  • Ruoššaluossa boktá fuola

    Nuorta-Finnmárkkus ballet, ahte Deanučázádagas šaddá ruoššaluosaid monnevuovda. Dán geasi lea olu dát čáhppeslisttu luosat beassan gođđat Deanučázádagas, mii lea okta atlandda luosa deháleamos čázádagain. Maŋimuš jagiid áigge lea luossamáttodat geahppánan sakka ja cuoŋománus Norga ja Suopma ovttasráđiid mearrideigga gieldit luossabivddu jahkái 2021. Ráfáidahttima geažil ruoššaluossa beasai ráfis goargŋut deanučázádahkii. Birasdirektoráhta seniorráđđeaddi Stura Brørs ádde dán fuola maid dát ruoššaluossa boktá, eantalitge go das ii leat dárbu máhccat johkii gos dat lea gođđan ja sáhttá válljet lagamuš joga dahjege joga mii lea guhkkelabbos ja danne dat sáhttá leavvat viidát, dadjá Brørs.