Buorre álbmotbeaivvi!

Kronprinsparet er på plass i hjertet av Sápmi. Og for første gang vil kronprinsen og kronprinsessen gjøre det samme som mange samer: Pynte seg med kofte.

Kronprinsparet på vidda
Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Sameflagget og Norges flagg
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi var så heldige at vi begge to fikk kofter da vi giftet oss i 2001. Disse tar vi nok på oss, sier kronprinsesse Mette-Marit til NRK Sámi Radio.

I dag skal paret feire samenes nasjonaldag i Karasjok. Og lurer du på hvordan man skal si "til lykke med dagen" på samisk i dag, her er ordene:

- Buorre álbmotbeaivvi

Dagen markeres i blant annet Tromsø, Harstad, Bodø, Bergen og Oslo.

Oslo-ordfører Fabian Stang inviterer 250 gjester til frokost på Rådhuset.

- Mye å tilføre hverandre

For første gang tar de kongelig del i feiringen av 6. februar. Dette er 16. gang dagen markeres.

– Jeg tror at samer og nordmenn har mye å tilføre hverandre i det å leve sammen i felleskap og respekt med mulighetenes blikk, sier kronprins Haakon.

Under besøket i Kautokeino brukte kronprinsen begrepet "samefolkets dag". Mange synes dette er den riktigste måten å betegne 6. februar på. Sametinget som er samenes folkevalgte organ, bruker derimot "samenes nasjonaldag".

- En nasjon er en gruppe mennesker som har felles historie, kultur og språk. Samefolket i fire land er en nasjon. Noen blander dette sammen med begrepet "nasjonalstat", og det er ikke snakk om dette. For å unngå begrepsdiskusjonen hver gang, kunne vi bare ha brukt "sámi álbmotbeaivi", sier lederen i Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo til NRK.

Kongetro

Samenes forhold til Kongehuset har alltid vært varmt. Og det hjelper godt i dag når temperaturen kryper ned mot minus 30 grader .

Kronprinsparet på skutertur

Johan Logje møtte kronprinsparet torsdag.

Foto: Kjell Are Guttorm

- Jeg har truffet kong Olav. Jeg var her i 1969 da kronprins Harald og kronprinsesse Sonja var her. Det er alltid like stort. Nå får jeg også møte vår neste konge og dronning, sier 83-åringen Johan Logje.

Han har et ønske om at kronprinsparets barn en gang vil komme til Sápmi og reinflokken i Kautokeino.

I dag besøker kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit Karasjok. Her vil de høre "Sámi Soga lávla". Denne sangen som er blitt samefolkets sang, ble skrevet i 1906 av samenes første stortingsrepresentant Isak Saba .

Litterturforsker Harald Gaski ved Universitetet i Tromsø sier sangens siste strofe vekker reaksjoner i dag.

- Den debatteres og holdes fram som et nasjonalistisk og ikke-aksepterbart krav eller ønske: “Sameland for samene!” For Saba var det imidlertid maktpåliggende å slåss mot den påtvungne assimilasjonen som var offisiell norsk politikk ved begynnelsen av 1900-tallet, der fornorskningens mål var å tilintetgjøre samisk språk og kultur, forklarer Gaski.

LES OGSÅ: Samefolkets sang – i god nasjonalsang-tradisjon

Sameflaggets mor

Det samiske flagget i blått, gult, grønt og rødt er også blitt kjent i Norge og andre steder i verden.

Kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn har formgitt flagget.

– Solen gir liv til jorden. Slik beskriver hun selv flagget .

Sirkelen midt i symboliserer solen og månen, og dette skal uttrykke samene som et naturfolk.

Sámi álbmotbeaivi som offisielt oversettes til samenes nasjonaldag, ble feiret for første gang i 1993 . Den gang ble daværende sametingspresident Ole Henrik Magga spurt om ikke dette kunne vekke voldelig nasjonalisme blant samene, svarte han slik:

Kong Harald med sametingspresident Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga og Kong Harald i 1997.

Foto: NRK

- Samene aldri har hatt slike metoder og målsetninger. Og det må være slik at vi, alle urfolk må kunne bringe frem musikken, historien, snakke språket på offentlige steder uten å bli beskyldt for å være nasjonalist.

SLIK FEIRES DAGEN NORGE RUNDT: Dette skjer på nasjonaldagen

BAKGRUNN: Mer om 6. februar