Hopp til innhold

Han skrev samefolkets sang

"Sámieatnan sámiide!" Det er de to siste ordene i "Sámi Soga lávlla". 6. februar synges den over alt hvor det bor samer. Men noen synes sangen er for vanskelig.

Isak Saba

Isak Saba (1875-1921).

Foto: Isak Saba-senteret

"Sameland for samene!" betyr de to siste ordene i sangen som Isak Saba fra Nesseby skrev i 1906.

Var det en oppfordring til samisk revolusjon eller var det en anmodning til sitt eget folk om å ta vare på språket, landet, ressursene og kulturen Saba hadde i tankene?

– Jeg har sågar møtt personer som nekter å synge Samefolkets sang i det hele tatt, bare på grunn av siste linje, skriver den samiske litteraturforskeren Harald Gaski i en artikkel på nrk.no/sami.

Gaski forklarer nærmere hva det var som inspirerte Isak Saba til å skrive "Sámi Soga lávlla"?

Harald Gaski

Harald Gaski.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Her kan du høre det første minuttet av sangen. Denne versjonen synges av Dimitri Koara fra Kautokeino.

Vedtatt 80 år etter

Først 80 år etter at "Sámi Soga lávlla" ble skrevet; i 1986 ble den vedtatt som samenes felles nasjonalsang. I Nesseby, hvor Saba var fra, er det opprettet Isak Saba-senteret .

LES OGSÅ: Dette er Isak Saba (Ekstern lenke)

Sabas sang ble offentliggjort på første siden i den samiske avisa "Sagai Muittalægje" 1. april 1906.

– Saba er inspirert av datidens samiske diktere som Anders Fjellner. Han mener at samenes framtid vil være sikret dersom folket tar vare på sitt eget språk "gollegiella"; "gullspråket", sier litteraturforsker Harald Gaski til NRK Sámi Radio.

LES OGSÅ: Sámis - Tidskrift (Ekstern lenke)

Hundre år senere har enkelte stilt spørsmål om en sang er identitetsskapende for samene. I 2004 spurte Niillas A. Somby om det var på tide å kutte ut samefolkets sang og erstatte den med en joik-basert melodi.

Ny sang eller joik?

– Joiken er samefolkets kulturelle grunnlag, mens sangen er noe som kolonialistene har kommet med, sa Somby i 2004. Han var da leder av samisk kunstnerråd.

GULDAL: Sámiid luohti dahje lávla?

Foreningen samiske komponister mente det kunne være problemer med å kutte ut en innarbeidet melodi.

Magnus Vuolab og Liv Tone Boine

Magnus Vuolab og LIv Tone Boine.

Foto: NRK Sami Radio / NRK

I 2007 skrev Liv Tone Boine en ny nasjonalsang. Begrunnelsen var at den gamle sangen var for vanskelig.

– Den ordinære sangen er vanskelig å lære for de yngste. Da jeg skrev en sangbok, fant jeg ut at jeg lager en lettere sang, fortalte Boine.

Video: Ung utgave av nasjonalsangen

Magnus Vuolab har komponert melodien.

I Mánáid-TV 5. februar i 2007 sang barn fra ulike skoler Isak Sabas "Sámi Soga lávla". I denne sendingen ble også hele den nye sangen som Liv Tone Boine og Magnus Vuolab har skrevet, framført.

Video: "Sami soga lávla"

Framførte ny sang i 2007.

Saia Stueng (f.v.), Máret Hildur Stueng, Henriette Johnsen Joks og Sara R. Johnsen Joks.

Foto: NRK

Her finner du hele teksten til "Sámi Soga lávlla". Her er den norske oversettelsen .

Korte nyheter

  • Jus suovvanjurggonat eai doaimma

    Measta buot Norgga 500-duhát bartta geavahuvvojt beassážiid áigge.

    De lea ge dat ballu Brannvernforeningas, sii geat buollinsihkkarvuođa hárrái olu barget ja fuomášuhttet.

    Sin ballu lea dat ahte ollu dáid barttain mat geavahuvvojit ii leat doaibmi buollinalárbma dahje suovvanjurggon.

    Buot barttain ja astoáiggedáluin galgá leat unnimusat okta suovvanjurggon, dasa lassin de galget leat dollačáskadanrusttegat maid álkit oaidná ja gávdná.

    - Jos dat dollanjurggon ii doaimma, na de ii leat das masage ávki, go ii leat báhtter dahje báhtter lea billašuvvan dahje guorranan, ja dán sii vuhttet go gulahallet riika buollinčáskadeddjiiguin geat leat čađahan bearráigeahčču barttain ja asttuáigedáluin, lohká Brannvernforeninga hálddahuslaš direktevra Rolf Søtorp.

    Nu ávžžuhit ge seammás geahččat sihke suovvanjurggona ja eará dárbbašlaš rusttegiid go olle dál beassážiidda bartii.

    Brannalarm/Røykvarsler
    Foto: Malin Nygård Solberg / NRK
  • Reisefølge på seks tatt av skred - en person omkommet

    En person er omkommet etter et snøskred i Nordreisa kommune, bekrefter Troms politidistrikt.

    Det er et turfølge på seks av utenlandsk opprinnelse som er tatt av snøskred. Ingen av dem er hjemmehørende i kommunen.

    Politiet fikk melding om hendelsen like før klokken 18 fredag kveld, ved Tverrelva på Storslett i Nordreisa.

    - En person er gravd fram fra skredet av en i turfølget, som så meldte nødetatene, sier Morten Pettersen i Troms politidistrikt.

    Nordreisa kommune har satt kriseledelse, og kommunens kriseteam er på stedet, sier ordfører Hilde Nyvoll.

    Dette er den fjerde personen som dør i snøskred i Troms fredag, i tre ulike snøskred.

    På Reinøya er to personer bekreftet død etter at et snøskred tok med seg et bolighus og et fjøs.

    I Lyngen ble et turfølge på fem utenlandske turister tatt av snøskred. En person er her bekreftet omkommet, og en er kritisk skadd.

    I Manndalen har det gått et større skred. Alle personer er gjort rede for, men et fjøs skal være delvis tatt.

    Politiet oppfordrer alle til å vise ekstremt stor varsomhet ved ferdsel i fjellet de nærmeste dagene og inn i påsken.

    storslett
  • – Gledelig at vi har kommet til enighet med Finland

    Norske og finske myndigheter har blitt enige om endring av reingjerdekonvensjonens bestemmelser om plassering av gjerdet mellom Angeli til Gamle Karigasniemi.

    Avtalen innebærer en løsning av en bilateral konflikt som har pågått i flere år.

    Enigheten innebærer at på størsteparten av strekningen blir gjerdet fra Angeli til Gamle Karigasniemi oppført så nær riksgrensen som terrengforholdene tillater.

    På strekningen fra Bàlggatjohka til Gamle Karigasniemi, en avstand på ca. 20 kilometer, knyttes imidlertid gjerdet til det eksisterende nasjonale reingjerdet litt inne på finsk side. På denne strekninger blir det nasjonale gjerdet et konvensjonsgjerde.

    For å unngå å oppføre gjerde over elvene Anárjohka og Karasjohka oppføres det ledegjerder på begge sidene av elvene for å hindre at reinen krysser elvene.

    – Det er gledelig at vi har kommet til enighet med Finland og at en langvarig uenighet om plassering av gjerdet nå endelig har funnet sin løsning. Løsningen vil tjene næringsutøvere og myndigheter i begge land, sier Landbruks- og matminister Sandra Borch i en pressemelding fra departementet.

    Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Finland trådte i kraft 1. januar 2017.