Hopp til innhold

Han skrev samefolkets sang

"Sámieatnan sámiide!" Det er de to siste ordene i "Sámi Soga lávlla". 6. februar synges den over alt hvor det bor samer. Men noen synes sangen er for vanskelig.

Isak Saba

Isak Saba (1875-1921).

Foto: Isak Saba-senteret

"Sameland for samene!" betyr de to siste ordene i sangen som Isak Saba fra Nesseby skrev i 1906.

Var det en oppfordring til samisk revolusjon eller var det en anmodning til sitt eget folk om å ta vare på språket, landet, ressursene og kulturen Saba hadde i tankene?

– Jeg har sågar møtt personer som nekter å synge Samefolkets sang i det hele tatt, bare på grunn av siste linje, skriver den samiske litteraturforskeren Harald Gaski i en artikkel på nrk.no/sami.

Gaski forklarer nærmere hva det var som inspirerte Isak Saba til å skrive "Sámi Soga lávlla"?

Harald Gaski

Harald Gaski.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Her kan du høre det første minuttet av sangen. Denne versjonen synges av Dimitri Koara fra Kautokeino.

Vedtatt 80 år etter

Først 80 år etter at "Sámi Soga lávlla" ble skrevet; i 1986 ble den vedtatt som samenes felles nasjonalsang. I Nesseby, hvor Saba var fra, er det opprettet Isak Saba-senteret .

LES OGSÅ: Dette er Isak Saba (Ekstern lenke)

Sabas sang ble offentliggjort på første siden i den samiske avisa "Sagai Muittalægje" 1. april 1906.

– Saba er inspirert av datidens samiske diktere som Anders Fjellner. Han mener at samenes framtid vil være sikret dersom folket tar vare på sitt eget språk "gollegiella"; "gullspråket", sier litteraturforsker Harald Gaski til NRK Sámi Radio.

LES OGSÅ: Sámis - Tidskrift (Ekstern lenke)

Hundre år senere har enkelte stilt spørsmål om en sang er identitetsskapende for samene. I 2004 spurte Niillas A. Somby om det var på tide å kutte ut samefolkets sang og erstatte den med en joik-basert melodi.

Ny sang eller joik?

– Joiken er samefolkets kulturelle grunnlag, mens sangen er noe som kolonialistene har kommet med, sa Somby i 2004. Han var da leder av samisk kunstnerråd.

GULDAL: Sámiid luohti dahje lávla?

Foreningen samiske komponister mente det kunne være problemer med å kutte ut en innarbeidet melodi.

Magnus Vuolab og Liv Tone Boine

Magnus Vuolab og LIv Tone Boine.

Foto: NRK Sami Radio / NRK

I 2007 skrev Liv Tone Boine en ny nasjonalsang. Begrunnelsen var at den gamle sangen var for vanskelig.

– Den ordinære sangen er vanskelig å lære for de yngste. Da jeg skrev en sangbok, fant jeg ut at jeg lager en lettere sang, fortalte Boine.

Video: Ung utgave av nasjonalsangen

Magnus Vuolab har komponert melodien.

I Mánáid-TV 5. februar i 2007 sang barn fra ulike skoler Isak Sabas "Sámi Soga lávla". I denne sendingen ble også hele den nye sangen som Liv Tone Boine og Magnus Vuolab har skrevet, framført.

Video: "Sami soga lávla"

Framførte ny sang i 2007.

Saia Stueng (f.v.), Máret Hildur Stueng, Henriette Johnsen Joks og Sara R. Johnsen Joks.

Foto: NRK

Her finner du hele teksten til "Sámi Soga lávlla". Her er den norske oversettelsen .

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat