Hopp til innhold

Slik begynte dagen

Den aller første feiringen skjedde i Karasjok i 1993. Nå markeres dagen over store deler av Norge og Norden.

Den første feiringen i Karasjok i 1993
Foto: Sámi Radio / NRK

I Karasjok og store deler av Finnmark var det kuling og snøføyk 6. februar 1993.

Det samiske flagget som Klemet Stueng heiser, blafrer derfor i vinden.

– Vi har lenge kjempet i motvind, men likevel klart oss uansett styrke. At det også i dag er kuling og sno, symboliserer dette på en måte, sier Stueng som stolt ser flagget vaie i vinden.

VIDEO: Første flaggheising i stiv kuling

Sammen med Klemet Stueng er også Anne Jannok Eira og Seija Guttorm. Jannok Eira, same fra Sverige og Guttorm, same fra Finland.

– Selv om vi er samer bor i ulike nasjonalstater, er vi likevel ett folk, sier Anne Jannok Eira.

Den første feiringen

Den første feiringen av samenes nasjonaldag skjedde i Karasjok samtidig med åpningen av FNs internasjonale urfolksår.

I årene etter begynte flere og flere steder å markere dagen. I år er det feiringer og arrangementer i flere byer.

VIDEO: Den første feiringen

I 1993 var Ole Henrik Magga sametingspresident. Slik svarte han da han ble spurt om han ikke var redd for voldelig nasjonalisme også blant samene.

Kong Harald med sametingspresident Ole Henrik Magga

Kong Harald med sametingspresident Ole Henrik Magga i Karasjok høsten 1997.

Foto: NRK

– Jeg forstår ikke den tanken og spørsmålet. Samene aldri har hatt slike metoder og målsetninger. Og det må være slik at vi, alle urfolk må kunne bringe frem musikken, historien, snakke språket på offentlige steder uten å bli beskyldt for å være nasjonalist. Man må heller ikke gjøre dette til et skremselspropaganda. Vi er i Sameland som er i Skandinavia. Andre steder i verden er det annerledes, sa Magga.

Hvorfor akkurat 6. februar?

Sør i landet er det grønt og temperaturen behagelig når Norge feirer sin nasjonaldag - 17. mai.

Hvorfor ble nettopp 6. februar valgt for å markere samenes nasjonaldag? Vinteren er ofte på sitt kaldeste og snøen ligger tung over Sápmi.

VIDEO: Derfor ble det 6. februar

Årsaken finner vi 92 år tilbake i tid. Byen er Trondheim og dagen er 6. februar 1917.

Nærmere 150 samer var samlet og fant ut at de i fellesskap kan klare å fremme sine krav. Martin Tranmæl forklarte på møtet hvordan samene kan danne en felles organisasjon. Samiske ledere måtte den gang slåss mot den harde fornorskningspolitikken.

Og ettersom 1993 var FNs urfolksår, mente samene det passet godt å starte markeringen av samenes nasjonaldag akkuart i 1993.

I offisielle sammenhenger brukes benevnelsen "samenes nasjonaldag".

Det samiske "sámi álbmotbeaivi" er rett oversatt til norsk "samenes nasjonaldag".

SJEKK OGSÅ: Samenes nasjonaldag på Wikipedia

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK