Hopp til innhold

Slik begynte dagen

Den aller første feiringen skjedde i Karasjok i 1993. Nå markeres dagen over store deler av Norge og Norden.

Den første feiringen i Karasjok i 1993
Foto: Sámi Radio / NRK

I Karasjok og store deler av Finnmark var det kuling og snøføyk 6. februar 1993.

Det samiske flagget som Klemet Stueng heiser, blafrer derfor i vinden.

– Vi har lenge kjempet i motvind, men likevel klart oss uansett styrke. At det også i dag er kuling og sno, symboliserer dette på en måte, sier Stueng som stolt ser flagget vaie i vinden.

VIDEO: Første flaggheising i stiv kuling

Sammen med Klemet Stueng er også Anne Jannok Eira og Seija Guttorm. Jannok Eira, same fra Sverige og Guttorm, same fra Finland.

– Selv om vi er samer bor i ulike nasjonalstater, er vi likevel ett folk, sier Anne Jannok Eira.

Den første feiringen

Den første feiringen av samenes nasjonaldag skjedde i Karasjok samtidig med åpningen av FNs internasjonale urfolksår.

I årene etter begynte flere og flere steder å markere dagen. I år er det feiringer og arrangementer i flere byer.

VIDEO: Den første feiringen

I 1993 var Ole Henrik Magga sametingspresident. Slik svarte han da han ble spurt om han ikke var redd for voldelig nasjonalisme også blant samene.

Kong Harald med sametingspresident Ole Henrik Magga

Kong Harald med sametingspresident Ole Henrik Magga i Karasjok høsten 1997.

Foto: NRK

– Jeg forstår ikke den tanken og spørsmålet. Samene aldri har hatt slike metoder og målsetninger. Og det må være slik at vi, alle urfolk må kunne bringe frem musikken, historien, snakke språket på offentlige steder uten å bli beskyldt for å være nasjonalist. Man må heller ikke gjøre dette til et skremselspropaganda. Vi er i Sameland som er i Skandinavia. Andre steder i verden er det annerledes, sa Magga.

Hvorfor akkurat 6. februar?

Sør i landet er det grønt og temperaturen behagelig når Norge feirer sin nasjonaldag - 17. mai.

Hvorfor ble nettopp 6. februar valgt for å markere samenes nasjonaldag? Vinteren er ofte på sitt kaldeste og snøen ligger tung over Sápmi.

VIDEO: Derfor ble det 6. februar

Årsaken finner vi 92 år tilbake i tid. Byen er Trondheim og dagen er 6. februar 1917.

Nærmere 150 samer var samlet og fant ut at de i fellesskap kan klare å fremme sine krav. Martin Tranmæl forklarte på møtet hvordan samene kan danne en felles organisasjon. Samiske ledere måtte den gang slåss mot den harde fornorskningspolitikken.

Og ettersom 1993 var FNs urfolksår, mente samene det passet godt å starte markeringen av samenes nasjonaldag akkuart i 1993.

I offisielle sammenhenger brukes benevnelsen "samenes nasjonaldag".

Det samiske "sámi álbmotbeaivi" er rett oversatt til norsk "samenes nasjonaldag".

SJEKK OGSÅ: Samenes nasjonaldag på Wikipedia

Korte nyheter

  • Finnmárkku politiijameasttir oaččui gearggusvuođabálkkašumi

    Finnmárkku politiijameasttir Ellen Katrine Hætta oaččui dán jagáš siviilasuorggi gearggusvuođabálkkašumi maid Norsk TotalforsvarsForum (NTF) juohká.

    – Mun lean nu rámis ja njuoras. Dán bálkkašumi juogán olles Finnmárkku gearggusvuođasuorgin ja Finnmárkku politiijaguovlluin. Lea buorre dovdu go oidnet ja fuomášit dan barggu maid Finnmárkkus bargat gearggusvuođa hárrái birra jagi, lohká Hætta Politforum neahttabáikái.

    NTF juohká jahkásaččat gitta guokte gearggusvuođabálkkašumi – siviila suorgái ja suodjalus gullevaš suorgái.

    Hætta lea máŋggaid jagi čájehan nanu ja persovnnalaš beroštumi servodatsihkkarvuhtii ja gearggusvuhtii árgabeaivvis ja sus lea berošteapmi ovdánahttit gearggusvuođabarggu, čállá jury árvvoštallamis.

    Politimester Ellen Katrine Hætta i Øst-Finnmark politidistrikt.
    Foto: Tarjei Abelsen / NRK
  • Guđa orohagas duođaštit guohtunroasu 

    Guovvamánu bivvaliid ja arvviid geažil lea guohtun lohkkašuvvan Nordlánddas.

    Heahtegearggusvuođalávdegoddi lea ge duođaštan guohtunroasu Byrkije, Røssåga/Toven, Ildgruben, Sáltoduottar, Balvatn ja Duokta orohagain. Nu čállá Nordlándda stáhtahálddašeaddji iežas neahttasiidduin.

    Stáhtahálddašeaddji bivdá olbmuid johtit várrogasat dieid guovlluin ja váruhit ahte eai muosehuhte bohccuid go leat heajos vuoimmis.

    Rein på Saltfjellet i Nordland.
    Foto: bente h johansen / nrk
  • Politimesteren i Finnmark tildelt beredskapspris

    Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark er tildelt Norsk TotalforsvarsForums (NTF) beredskapspris for sivil sektor for 2022.

    – Jeg er stolt og ydmyk og dette er en pris som jeg deler med hele beredskapsfamilien i Finnmark og Finnmark politidistrikt. Det er godt å bli sett og lagt merke til for den jobben som Finnmark gjør på beredskap hver dag hele året, sier Hætta til Politiforum.

    NTF deler hvert år ut inntil to beredskapspriser – en for sivil sektor og en for forsvarsrelatert sektor.

    I juryens begrunnelse trekkes det fram at Hætta gjennom mange år har «utvist et strekt og personlig engasjementet for samfunnssikkerhet og beredskap i det daglige – og er opptatt av å utvikle beredskapsarbeidet videre». (NTB)

    Grenesovergangen Storskog
    Foto: Lise Åserud / NTB