Hun smiler, til tross for lite samisk kunnskap blant nordmenn

Sametingspresident Aili Keskitalo er ikke overrasket over nordmenns kunnskapsnivå om samer, men har ikke gitt opp håpet om mer læring helt enda.

Aili Keskitalo (t.v.) og Vibeke Larsen

Aili Keskitalo har ingen grunn til ikke å smile, selv om nordmenns kunnskap om det samiske ikke er det helt store. - Dette kom ikke overraskende på meg, sier hun.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

NRK Sápmi publiserte i går to saker hvor temaet var nordmenns kjennskap til samisk kultur og samfunn.

Her kan du lese og se video om veiviser Anne Berit Pulk (19) som reiser rundt for å bli kvitt fordommer og ord som "samejævel" og "kråkespråk".

En video med "Fem på gata" avslørte at mange forbinder det samiske med reinsdyr, joik og rare klær. Og Sametingspresidenten var det ingen som visste hva het..

Dette var ikke akkurat noe nytt, sier Keskitalo.

Hun er heller ikke forundret over at joik, reinsdyr og kofter er ord som nordmenn flest forbinder med samer. Keskitalo mener det har å gjøre med at det for mange fremstår som eksotisk.

"Hvilke ord forbinder du med det samiske?" Se fem på gata her:

Fem på gata om det samiske

Sametingspresidenten lar seg bevisst ikke provosere eller irritere, og begrunner det med at mye av uvitenheten skyldes at nordmenn flest ikke har hatt muligheten til å lære nok om det samiske på skolen.

– Når det tys til stereotypier og fordommer, i dette tilfellet om det samiske, betyr det at vi mest sannsynlig har å gjøre med et kunnskapshull. Men det tar jeg ikke så tungt, det hullet kan absolutt fylles, fortsetter hun.

– Vi har hørt om samene, men møter de sjelden. De går med lange kniver, rare klær og snakker et annerledes språk.

Ervin Kohn, Antirasistisk senter

Nysgjerrig-per

I videoen kommer det frem at folk generelt ikke besitter stort med kunnskap om samene, og noen lurer på hvorfor de bør kunne noe i det hele tatt. Noen sier at "samene bor i utlandet og driver med andre levemåter og sånt".

Antirasistisk senter ved Ervin Kohn mener det hele bunner ut i uvitenhet og liten lyst til å være nysgjerrig.

– Vi har hørt om samene, men møter de sjelden. De går med lange kniver, rare klær og snakker et annerledes språk.

Ervin Kohn

Ervin Kohn ved Antirasistisk senter vil at folk skal være mer nysgjerrige.

Foto: Monica Falao Pettersen

– Hvordan kan vi endre på dette?

– Ved tilnærming. I Norge er vi ikke nysgjerrige av oss, men det er heller å foretrekke enn frykt og angst. Ved å spørre mer, vil vi også få vite mer, sier Kohn.

Vi lever fortsatt på bekostning av fornorskningspolitikkeen

Aili Keskitalo

Lite læring

Samfunnsfaglærer Knut Jørgen Kopperud ved Frogn vgs. i Drøbak, bekrefter til Nrk Sápmi at de ikke har spesielt mye fokus på det samiske i undervisningen.

–Vi forsøker å følge lærerplanen. Elevene lærer om samene når vi prater om urfolk, forteller han.

– Hva kan dine elever om det samiske?

– De kjenner til joik, reinsdyr, at de har en spesielt drakt, men de vet ikke at det heter kofte.

Ervin Kohn, nestleder kommunikasjon Antirasistisk senter.

Ervin Kogn om det samiske som fremmed for nordmenn

Fra fortiden

Keskitalo drar frem fornorskningspolitikken som et eksempel på hvorfor nordmenn muligens besitter så lite kunnskap.

– Vi lever fortsatt på bekostning av fornorskningspolitikken, og det finnes både handlinger og strukturer som noen ganger kan gi oss veldig ubehagelige overraskelser.

Men Keskitalo ser lys i enden av tunnelen:

– Dette vil gå litt fremover av seg selv. Vi lever i en moderne verden som gjør det mulig å få historier om annerledeshet, noe som også vil føre til mer forståelse.

– Bør samer ta mer ansvar selv for profilering?

– Det vil være nyttig på mange måter med profilering, men jeg skjønner at det kan være en strevsom rolle å være en samisk ambassadør og informasjonskontor hele tiden. Vi kan ikke pålegge noen dette.

Sametingspresidenten er også opptatt av å se situasjonen fra ikke-samers perspektiv.

– Så da gjelder det for oss å brette opp ermene og jobbe for mer forståelse og kunnskap om oss samer.