Hopp til innhold

Lot som hun var statsminister – snudde opp-ned på dagens situasjon

Sametingspresidenten tok både statsministeren, næringslivsledere og politikere med på et sjeldent tankeeksperiment under næringslivskonferansen i Bodø i går. – Målet var å vise hvordan minoritetssituasjonen egentlig er.

Og for riktig å illustrere den tenkte situasjonen hadde sametingspresident Aili Keskitalo manipulert

For riktig å illustrere den tenkte situasjonen hadde sametingspresident Aili Keskitalo manipulert skiltet ved innkjørselen til Bodø by.

Foto: Sámedigge/Sametinget

– Hvis jeg skal snakke til dere som statsminister, må jeg ta dere med til et annet sted. Jeg har tenkt å snakke til dere ut fra en tenkt situasjon der samene er i flertall, og der samisk kultur er majoritetsbefolkningen sin kultur og sitt perspektiv.

Slik åpnet sametingspresident Aili Keskitalo sin tale i går under næringslivskonferansen Agenda Nord-Norge. Der var de samlet til en to-dagers konferanse i Bodø der næringslivsaktører og andre som er opptatt av nordnorsk utvikling diskuterte veien videre for Nord-Norge.

Norsk kultur utsatt for assimilering

Sametingspresidenten tok tilhørerne med på en tenkt situasjon der det samiske folk er majoritet i Norge, og der samisk språk, kultur og levesett er det rådende.

– Dette er et land der nordmenn og norsk kultur gjennom århundrer har vært underlagt kolonisering, misjonering, og gjennom et helt århundre utsatt for offentlig assimileringspolitikk for å gjøre alle innbyggere til gode samer.

Problematiserer den norske kulturen

Og sametingspresidenten fortsatte med å vise til norske skolebarn som får alt undervisningsmateriell på samisk, og at samisk språk, kultur og historie problematiserer i stor grad den norske kulturen.

– Barn fra den samiske majoritetskulturen får rikelig anledning til å lære om sin kulturs bragder og kvalitet på sitt eget språk som bekrefter og forsterker den samiske majoritetsbefolknings identitet, tilhørighet og samhørighet. Og i dette landet kan man ikke uten videre bruke æ, ø og å på mobiltelefon og datamaskiner. Og alle bruksanvisninger foreligger kun på samisk og engelsk. Ikke på norsk.

Tankeprosesser i gang

Og slik fortsatte sametingspresident Aili Keskitalo i sin tale å problematisere situasjonen dersom samene var i flertall i dette landet. Og for sametingspresidenten var det viktig å bruke et slikt virkemiddel for å sette søkelys på situasjonen til hennes eget folk.

– For oss samer er det utfordrende at de som ikke er samer ikke riktig kan tenke seg vår situasjon, og tenke seg hvordan vi mener at sakene skal være. Målet var å vise, og få tankeprosesser i gang på hvordan minoritetssituasjonen egentlig er, og hvordan det påvirker situasjonen, og jeg ville vise om de hadde vært i vår situasjon, hvilke følelser det egentlig vekker.

Påkjørsel av rein er ett av mange utfordringer for reindriftssamene.

Påkjørsel av rein er ett av mange utfordringer for reindriftssamene.

Foto: Ole Henrik Kappfjell

– Jeg tro nok mange forsto dette budskapet, og for min egen del lærte jeg også noe om hvordan folk fra majoriteten tenker. Og det er jo til nytte når majoritet og minoritet skal samhandle, sier hun.

Prøve å forstå

Tror du dette er til hjelp for situasjonen til samene?

– Ja, jeg håper da det. Og det er så fint med en slik konferanse der politikere, næringslivsledere og organisasjonsledere treffes for å prate sammen. Jeg håper da at de husker dette, og tar det med seg når de i framtiden skal ta avgjørelser som angår oss, at de har nettopp vår situasjon i tankene.

Sametingspresidenten ville ikke provosere noen med dette, men bruke dette som et tankeeksperiment.

– Vi samer er ikke bedre mennesker enn andre. Men jeg tror det er viktig, både for den norske befolkningen og den samiske befolkningen å prøve å forstå hverandre. En måte som kan bedre forståelsen er å prøve å tenke hvordan hadde det vært om situasjon var motsatt.

Her kan du lese hele talen til sametingspresidenten.

Korte nyheter

  • PST ožžo dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima

    E-bálvalus dieđihii Politiijaid sihkkarvuođabálvalussii (PST) terrorfalleheami birra Oslos, ođđa dieđuid vuođul.

    PST oaččui dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima Pride-ávvudeami oktavuođas, gos E-bálvalus namuhii Norgga islamistta geas galggai oktavuohta Arfan Bhattiin. E-bálvalus oaivvildii ahte falleheapmi lei oaivvilduvvon Norgga vuosttá ja ahte Bhatti galggai vejolaš vearredahkki. PST lea ovdal gohčodan dieđu "álásin" ja lea čilgen ahte sis eai lean doarvái dieđut álggahit doaibmabijuid. Zaniar Matapour bealušteaddji árvala ahte eiseválddit váikkuhedje falleheapmái. Evaluerenraporta vurdojuvvo boahtte vahkus. Riekteášši Arfan Bhatti vuostá vuordimis álggahuvvo vuosttaš jahkebealis 2024:s.

  • Komišuvnna raporta: – Buot parlamentáralaš jođiheaddjit fertejit váldit ovddasvástádusa

    – Mun dovddan vuollegašvuođa dan ektui maid lohken raporttas. Dat lea lossa muitalus mii boahtá ovdan, mo mii leat láhtten olbmuiguin.

    Nu cealká Kristtalaš álbmotbellodaga (KrF) jođiheaddji Olaug Bollestad.

    Son lea okta dain gii lea searvan Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta lohkamii.

    Raportta sisdoallu, mii duorastaga geigejuvvui Stuoradiggái, čuozai Bollestad:i.

    KrFa jođiheaddji logai raporttas earret eará girku rolla birra dáruiduhttimis.

    – Mun gii lean oassi KrF bellodagas ja lean kristtalaš, in leat gal rámis das mii lea dahkkon, lohká son.

    Bollestad vuordá ahte buot bellodatjođiheaddjit Stuorradikkis ipmirdit makkár ovddasvástádus sis lea raportta čuovvoleamis.

    – Mii parlamentáralaš jođiheaddjit fertet váldit dán ovddasvástádusa iežamet stuoradiggejoavkkuide, mat fas váldet dan ovddasvástádusa viidáset bellodagaide miehtá riikka, justa fal sihkkarastit dán politihkalaččat, dadjá son.

    Nærbilde av Olaug Bollestad. Hun er fotografert forfra, hodet hennes mellom to personer fotografert bakfra. Hun ser smått skeptisk ut. Har på runde briller.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport: – Alle parlamentariske ledere må ta ansvar

    Jeg kjenner en ydmykhet i det jeg leser. Det er en svær historie som kommer fram. Hvordan vi har oppført oss mot folk.

    Det sier partiledere for Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad.

    Hun er en av de som har deltatt i opplesningen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Bollestad er sterkt berørt av innholdet i rapporten, som torsdag ble overlevert til Stortinget.

    KrF-lederen leste blant annet om kirkens rolle i fornorskningen.

    – Som KrF`er og kristen å lese dette, så er jeg jo ikke stolt over det som er gjort, sier hun.

    Bollestad forventer at alle partiledere på Stortinget forstår hva slags ansvar de har til å følge opp rapporten.

    – Vi som parlamentariske ledere må ta ansvar inn i våre stortingsgrupper, som igjen tar ansvaret inn i våre partier over det ganske land, nettopp for å forankre dette politisk, sier hun.

    Olaug Bollestad
    Foto: Mette Ballovara / NRK