3 av 4 unge samer blir utsatt for diskriminering

Forskningsprosjektet Mihá (ekstern lenke) jobber med å finne ut hvordan det er å være ung same i Norge.

Forskningen viser at tre av fire unge samer har opplevd diskriminering blant annet på bakgrunn av etnisitet, kjønn og bosted.

– Det er utrolig mange samiske ungdommer (95 %) som forteller at de opplever fordommer mot den samiske kulturen i storsamfunnet.

Det forteller professor Ketil Lenert Hansen, som er prosjektleder.

Prosjektet blir ferdigstilt i løpet av januar, men man kan allerede se urovekkende funn.

Hele 161 av de 203 spurte svarer at de er blitt utsatt for diskriminering i en spørreundersøkelse. 41 prosent av de spurte opplever også hets flere ganger i året.

Hansen forklarer at foruten om spørreundersøkelsen har de snakket med samiske ungdom og unge voksne rundt om i hele landet.

Samtidig har de vært i kontakt med helsepersonell i de samiske områdene for å se hvilke utfordringer samisk ungdom har når det gjelder psykisk helse, identitet og levekår.

• Les: Tar Raja på ordet – vil forske på samehets

Hetses på skolen

Svarene fra undersøkelsen viser at diskrimineringen ofte skjer i sammenheng med skole/utdanning, på internett og i møte med det offentlige, utdyper Hansen.

– Veldig mange av de spurte forteller at de må forsvare seg når samiske saker blir tatt opp, spesielt på nettet og de rapporterer at det er veldig ubehagelig.

Dette kan være en stor psykisk påkjenning.

– Selvfølgelig er det en påkjenning for samisk ungdom og oppleve slike hets-hendelser, sier han.

Hansen forteller samtidig at veldig mange er stolte over deres samiske identitet og har en høy motstandskraft mot krenkelser.

• Les: Opprop mot samehets i Tromsø tar av på sosiale medier

Flyttet fra byen til hjembygda

– Tallene fra forskningsprosjektet overrasker meg ikke, sier den samiske youtuberen Elle Nystad.

Hun tror at kunnskapsmangel kan være en av grunnene til hetsen.

Selv om hun aldri har blitt hetset selv, gikk hun lei av at folk i byene kun så på henne som «samejenta». Dette var en stor grunn til hvorfor hun valgte å flytte hjem.

– Jeg flyttet tilbake til Karasjok etter å ha bodd i Tromsø og Oslo, fordi jeg var lei å være «samejenta», som hele tiden måtte svare på spørsmål om det samiske.

Det hun ønsket var å kun være Elle.

Hun håper at unge samer kan bo i byer og bare være seg selv, uten å måtte være en slags informasjonsportal og svare på all slags spørsmål om samer.

– Jeg håper at man en dag kan være seg selv, uten å måtte være «samen» i storbyen.

Elle håper at forskningsprosjektet kan bidra til å finne løsninger på hvordan man skal takle hets. Hun opplever at mange velger å ignorere hetsen.

– Det hadde vært bra om det kommer frem i prosjektet hva unge samer kan gjøre for å hindre slike hets hendelser, sier Nystad.

• Les: En av tre samer har opplevd diskriminering
• Les også: Samehets-sak ble henlagt – unge vil ha tiltak mot hatkriminalitet