Hopp til innhold

– Opptil departementet å finne en rettferdig metode

Per-Kristian Foss i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skjønner at professor i jus, Kirsti Strøm Bull setter spørsmål ved legitimiteten i departementets krav om prosentmessig reduksjon.

Per-Kristian Foss

Høyres Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss sitter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Foto: NRK

– Jeg ser helt klart at prosentvis slakting på ulikt grunnlag. Altså at man behandler likt de som har forholdt seg til reglene og de som ikke har gjort det. At det kan virke urettferdig, sier Foss til NRK.

Men han påpeker at det er opptil Landbruks- og matdepartementet å finne en metode som gjør at de kan oppfylle sitt eget mål.

– Det er ikke slik at Stortinget, eller Riksrevisjonen, som er Stortingets organ, bestemmer måten man gjør det på, påpeker Foss.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ga en innstilling til regjeringen, 24. januar i år, om at tvangstiltak kan bli nødvendig for å få ned reintallet i Finnmark. Landbruks- og matdepartementet har senere vedtatt å gjennomføre en forholdsmessig prosentvis reduksjon.

– Regjeringen har ikke klart målet


Han sier at han tror det er bred enighet om at nedbeiting er et problem. Derfor har Stortinget påpekt at regjeringen har sagt noe som den ikke klarer å holde.

– Valget av virkemidler er opptil regjeringen å velge. Vi har bare påpekt at det ikke er sammenheng mellom målsettingen om en bærekraftig reinstamme, og det som i dag faktisk er tilfelle, sier Stortingsrepresentanten.

– Uttrykk som tvangslakting har ikke vi blandet oss bort i.

Foss sier at Stortinget har påpekt overfor regjeringen at den ikke har klart å oppfylle målet. Da må departementet enten følge målet eller endre det.

Jusprofessor refser myndighetene

Jusprofessor, og hun som ledet utformingen av den nye reindriftsloven, Kirsti Strøm Bull, kom med kritikk til Stortinget og Landbruks- og matdepartementet, fordi hun mener de går fram på en måte som ikke har forankring i loven.

Kirsti Strøm Bull

Kirsti Strøm Bull, visepreses i Det Norske Videnskaps-Akademi i 2012. Ledet arbeidet med ny reindriftslov. Professor ved Universitetet i Oslo.

Foto: Eirik Furu Baardsen / DNVA

Myndighetene har ikke tatt hensyn til vinterbeitesiidaene, kun felles sommerbeiteområder er lagt til grunn. Det betyr at alle reineiere, både de som har fulgt reglene og de som ikke har gjort det må redusere likt.

– Det er helt galt. Da straffer man de som har lavt reintall. Og premierer de som har høyt reintall, påpeker Strøm Bull.

Hun retter krass kritikk mot prosessen som er satt igang. Den har ikke forankring i loven, og er mangler dermed legitimitet ifølge jusprofessoren.

– Kritikken må rettes til departementet

– Jeg skjønner professorens invending om legitimiteten, at det kan oppleves som urettferdig. Men det er en kritikk hun må rette mot Landbruks- og matdepartementet, sier Per-Kristian Foss.

Stortinget kan gi føringer til departementet.

– Man kan gi føringer, men det har vi ikke gjort. Vi har ikke instruert departementet om hvilke metoder de skal velge.

Foss sier derimot at vedmodigheten Stortinget har gitt overfor regjeringen, ved at reintallmålet ikke er nådd, burde gi statsråden en ekstra dytt.

– Det burde gi statsråden en ekstra dytt, for å komme til forståelse for en rettferdig metode.

Departementet kommenterer ikke


Landbruks- og matdepartementets departementsråd, Leif Forsell, skriver dette i en mail til NRK, til spørsmålet om hva de har å si til jusprofessorens kritikk:

«Professor Kirsti Strøm Bull kommenterer arbeidet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, og hun sier seg uenig i en del elementer i reindriftsloven. Loven er vedtatt av Stortinget. Landbruks- og matdepartementet kan ikke kommentere disse forholdene.»

Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum

Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum er på vinterferie og var ikke tilgjengelig for kommentar. Arkivbilde.

Foto: Knut Sveen / NRK

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby