Hopp til innhold

– Trodde aldri det ville bli så ille

Jovsset Ánte I. Sara er 20 år gammel og nyetablert i reindrifta. Trusler om tvangslakt fra myndighetenes side gjør at han nå er redd for hva framtida vil bringe.

Reineier Jovsset Ante I. Sara

Reineier Jovsset Ánte I. Sara har ingen ni-til-fire-jobb. Statens planer kan imidlertid gjøre han arbeidsledig.

Foto: Liv Inger Somby

– Jeg hadde aldri trodd at myndighetene ville redusere reintallet med ulovligheter og tvang. Dersom de gjennomfører dette slik som de sier, så er jeg redd for at jeg må avvikle. Da er det ikke annet råd, sier Jovsset Ánte I. Sara.

Han er bare 20 år og nyetablert i reindrifta. Siidaandelen overtok han etter tanta si. Sara som tilhører Fálá reinbeitedistrikt, har jobbet selvstendig i næringa i noen år, og hadde sett for seg en framtid med reindrift.

Nå er han ikke like sikker.

– Når reintallet blir under 200 dyr, da er det ikke lenger grunnlag for å fortsette, sier den unge reineieren til NRK Sápmi.

NRK Sápmi avslørte tidligere denne uken at reindriftsforvaltningen har vurdert risikoelementene når reintallet i Finnmark skal ned. Det fremkommer av det hemmeligstemplede notatet at staten blant annet er redd for sabotasje blant reineiere, og at tvangstiltak er uunngåelig .

– Må tilby arbeid til reineiere

NRK treffer 20-åringen i Šuoššjávri, et tettsted mellom Karasjok og Kautokeino, der han er på besøk hos bestefar Mikkol Ivvára Jovsset, eller Josef Iversen Sara (87).

Bestefar har vært i reindrifta hele livet, og er klar på at dersom staten tar vekk deres levegrunnlag, må de også tilby jobber til de som blir stående uten rein.

– De må gi barnebarnet mitt fast jobb. Han må jo da bare slutte med rein, og få seg et arbeid som gir han inntekter, sier bestefaren.

Sara reindriftsfamilie i Suosjavri

To generasjoner med reindriftsutøvere diskuterer jevnlig de avgjørelsene som kommer fra statlige myndigheter. Bestefar Mikkol Ivvára Jovsset er bekymret for barnebarnets fremtid.

Foto: Liv Inger Somby

– Gir og tar med samme hånd

Norske myndigheter har bestemt at nesten alle reineiere i Finnmark må redusere flokkene sine med mellom 39 og 49 prosent.

Det betyr at reineiere som har flere tusen rein, bare trenger å redusere prosentandelen som myndighetene har fastsatt – og fortsatt ha muligheten til å beholde store flokker.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Jovsset Ánte I. Sara

Jovsset Ánte I. Sara er nyetablert i reindriftsnæringa. Han er en av dem som vil merke statens politikk hardest.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Jovsset Ánte og familien har fått brev fra reindriftsforvaltningen om at de skal redusere flokken med 45 prosent. Den unge reindriftsutøveren har i to-tre år mottatt et såkalt etableringstilskudd av staten.

– Det virker rart at staten som har gitt meg etableringstilskudd, skal komme å redusere flokken som de selv har bidratt til å vokse. De gir og tar med samme hånd. Nå er det bare å vente på at de kommer for å ta reinen fra oss, sier han.

– Er du redd for det?

– Ja, om man skal tro forhåndsvarslene, så vil det skje, sier han.

Truer unge og nyetablerte

De rike reineierne med store flokker er heller ikke avhengig av myndighetenes støtteordninger, som unge og nyetablerte reindriftsutøvere er.

For dem er den nye reduseringsordningen svært ugunstig, fordi de fleste av de unge og nyetablerte i utgangspunktet bare har under 200 dyr i flokken sin.

Reindriftsutøvere i Finnmark har kommet med egne forslag for hvordan redusere reintallet.

Blant annet har de foreslått å redusere flokkene over tid slik at konsekvensene ikke blir så dramatiske. Myndighetene har ikke tatt dette til følge.

– Jeg hadde aldri trodd at staten kom til å kreve å redusere rein hos dem som er nyetablert. Jeg har ikke så mye rein og jeg trodde at reduksjonene ville ramme dem som har bygget opp store flokker i en årrekke. Jeg trodde at reduksjonen ville bli gjort på et mer rettferdig grunnlag, sier Jovsset Ánte I. Sara.

– Hvorfor valgte du å gå inn i en næring som har hatt store utfordringer de siste tiårene?

– Jeg har alltid vært i reindrifta og jeg har fulgt bestefar hele livet. Ja, jeg visste om utfordringene i næringen, men jeg hadde aldri trodd at det ville bli så ille.

– Som under tyskertida

Josef Iversen Sara, 87 år fra Suosjavri

Mikkol Ivvára Jovsset er 87 år gammel og har opplevd tvangsslakting av rein én gang før i sin levetid. Minnene fra da kommer nå tilbake.

Foto: Liv Inger Somby

– Hva tenker du om at myndighetene er redde for at reineiere vil sabotere?

– Jeg tror ikke reindriftsutøvere vil sabotere på grunn av selve reduseringen, men jeg tror at mange reagerer på den prosessen som blir gjort. De tar likt av alle, de tar ikke hensyn til det vi selv sier, sier Jovsset Ánte.

Bestefar Mikkol Ivvára Jovsset sier til NRK at han er enig i at det er for mye rein i Finnmark nå og at reintallet må ned. Han liker imidlertid ikke den prosessen som nå er i ferd med å skje.

Han husker hvordan tvangsslaktninger ble gjennomført da tyskerne okkuperte Norge. Da var det tyskerne som bestemte reintallet.

– Nå skal myndighetene bestemme uavhengig av hva reindriftsutøverne mener. Det er likt som under tyskertiden, sier 87-åringen.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK