– På samme måte som at det er vanskelig å gjøre rede for et reintall når man ikke vet hvilket areal man har til disposjon, vil en husmor ha store problemer med å innrede en stue dersom hun ikke vet målene i stua. Å kjøpe møbler i blinde, det ville vært håpløst, sier leder i NRL Nils Henrik Sara til NRK.
Professor i Jus Kirsti Strøm Bull refset Stortingets hastevedtak om reintallreduksjon. Myndighetene har besluttet å redusere reintallet på bakgrunn av fellesbeiteområder, i stedet for å ta hensyn til de ulike vinterbeite siidaene.
Alle årstidsbeitene skulle vært med
Det innebærer at de som har redusert reintallet sitt i forhold til reindriftsloven blir tapere. Mens de som har økt reintallet sitt blir vinnere.
Kirsti Strøm Bull, visepreses i Det Norske Videnskaps-Akademi i 2012. Ledet arbeidet med ny reindriftslov. Professor ved Universitetet i Oslo.
Foto: Eirik Furu Baardsen / DNVA– Det var aldri meningen. Hvertfall ikke fra oss som satt i utvalget for reindriftsloven, presiserer Strøm Bull.
Strøm Bull mener at alle årstidsbeitene skulle ha vært med i planleggingen da myndighetene satte reintallreduksjonsprosessene i gang.
– De lovlydige blir tapere
Dette er noe som NRL har påpekt flere ganger ifølge Sara.
– Intensjonen med loven var vel ikke slik at de som fulgte loven er dem som ved siste instans skal være tapere.
NRL har hatt årlig hatt avtaler med Landbruks- og matdepartementet om slaktekrav. Men slik det er blitt så har de med kapital, og råd, økt reintallet sitt. Mens de som er avhengig av pengene de får fra å slakte har fulgt kravene.
Landbruks- og matdepartementet har vedtatt prosentvis redusering for alle siidaandeler. Det vil si at de som har fulgt kravene må redusere på lik linje med de som har økt sine flokker.
– Så om alle siidaandelene må redusere prosentvis likt som det nå er bestemt. Betyr det at de som ender opp som vinnere her, er de som ikke har etterkommet ønskene som avtalepartene har hatt, forteller Sara.
NRL ser at de største taperne blir de unge i næringen som har vært avhengige av å slakte for å ha en forsvarlig personlig økonomi.
– I et vanlig hode så høres dette totalt urimelig ut. Og det er det også i forhold til vedtakene som er fattet av styringsorganene.
– Kunne vært ferdig på 90-tallet
Lederen i NRL tror også som jusprofessoren at dersom myndighetene på 90-tallet allerede hadde fastsatt reintall for hver siidaandel, så ville man ikke vært i den situasjonen man er i, i dag. Med stadig økende reintall.
– Jeg tror at vi hadde klart dette på nittitallet allerede, dersom vi hadde kommet i dialog med myndighetene. Fått gjort noe med det, på rett måte, til rett tid.
Ønsker dialog
Dialog med myndighetene er noe NRL lederen sier at de absolutt ønsker. Han er redd for at nå kan reduksjonssakene havne i rettsystemet.
– Som alle vet i rettstaten Norge, så kan det ta årevis. Og det vil kunne være skadelig for reindrifta.
Sametinget står sammen med reindrifta i saken. Tirsdag arrangerer de åpent møte for reindriftsutøverne.
