NRK Sápmi har i en reportasjeserie nylig fått samiske elever og norske lærere til å fortelle om opplevelser og erfaringer de høstet og skadevirkninger de sliter med fra tiden ved norske internatskoler i samiske områder.
Stiftelsen Rettferd for taperne har i lang tid jobbet for en oppreisning for disse tidligere internatbarna, men har ikke lykkes med å få dette på plass.
«Ikke tilstrekkelig sannsynliggjort»
– Av de tidligere internatbarna vi har søkt for, så har det vært 100 % avslag, forteller generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug i Stiftelsen Rettferd for taperne.
Han har gått igjennom noen avslag på søknader fra tidligere internatbarn om rettferdsvederlag fra staten. Fra Utdanningsdirektoratets vurdering står det blant annet at «det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at søkeren var utsatt for fysisk vold». Samtidig skriver de «Utdanningsdirektoratet betviler ikke at det på mange måter må ha vært en påkjenning for et barn å bo på et internat i flere år. Dette var imidlertid faglig og politisk akseptert på den tid den anførte skade eller ulempe oppstod».
– Det er vondt å få avslag på denne type søknader. Dette er såre temaer, og det er vondt å ikke bli trodd på historien sin, sier Slaathaug.
– Vondt å høre
Stiftelsen Rettferd for taperne er opptatt av at det må komme på plass en ordentlig oppreisning og at internatbarna også inkluderes i Statens rettferdsvederlagsordning.
– Vi har forståelse for at det skal være krav om dokumentasjon, men samtidig har de selv også sagt at dette er forhold som ligger langt tilbake i tid, og dermed vanskelig å sannsynliggjøre. Vi mener at overgrepene som er blitt begått er tilstrekkelig sannsynliggjort.
Han sier at det fremdeles finnes mange levende eksempler som sier at overgrep har funnet sted.
– Jeg har hørt historier fra tidligere internatbarn som gjør vondt å høre om. Jeg tror mange ville blitt svært overrasket hvis en del av disse historiene hadde kommet fram i lyset. Jeg tror ikke at noen vil finne på historier som jeg har hørt.
Slaathaug mener også at siden Kongen har beklaget urett som er gjort for den samiske befolkningen, så er det en naturlig konsekvens at de som har vært offer for en tvangsfornorskningsprosess må få en økonomisk kompenasasjon eller oppreisning, fordi store deler av internatbarna har samisk bakgrunn.
– Viktig at Sametinget og lokalmiljøet har press på saken
Stiftelsen Rettferd for taperne har vært tydelige på at dette er noe som bør ryddes opp i, og at det er en grunn til at de over mange år har jobbet aktivt for internatbarna.
– Det er særdeles trist at det offentlige ikke har tatt et ordentlig ansvar for det som har skjedd, sier Slaathaug og forteller at de jobber konkret med oppreisning for denne gruppen og er en pådriver for det politiske landskapet. Deres rolle er først og fremt myndighetskontakt for denne gruppen.
Han mener at det i tillegg er viktig at det kommer på plass et lokalt engasjement i saken.
– Det er viktig at Sametinget og lokalmiljøet har press på saken. Videre bør man ha en gjennomgang av dokumentasjonskravene i forhold til denne typer saker hos rettferdsvederlagsordningen.
Slaathaug er også glad for medias fokus på internatbarna.
– Jeg tror det er viktig at media har fokus på denne saken da dette er med på å sannsynliggjøre at disse overgrepene faktisk har funnet sted.
